Skriftlig spørsmål fra Solfrid Lerbrekk (SV) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:700 (2019-2020)
Innlevert: 15.01.2020
Sendt: 15.01.2020
Besvart: 28.01.2020 av olje- og energiminister Tina Bru

Solfrid Lerbrekk (SV)

Spørsmål

Solfrid Lerbrekk (SV): Fosen vindkraftverk er under utbygging/ferdigstilling.
Statsråden bes opplyse følgende: hvor store investeringer i kraftnettet i form av nye linjer og oppgraderinger av eksisterende linjenett blir utløst av Fosen vindkraftverk, hvordan finansieres investeringene som Fosen vindkraftverk utløser i kraftnettet, og hvis utbyggeren ikke er pålagt å delta i finansieringene i kraftnettet, hva er i tilfelle begrunnelsen for det?

Begrunnelse

Utbyggingen av Fosen vindkraftverk ble i sin tid av utbyggeren Statkraft lagt til side som et ulønnsomt prosjekt. Det er av interesse å vite under hvilke betingelser vindkraftverket nå realiseres. Det er derfor viktig å få avklart om utbyggeren, i tillegg til å nyte godt av subsidiene fra el-sertifikatene, også får «indirekte subsidier» gjennom å slippe, helt eller delvis, å bidra til de nettinvesteringene som vindkraftverket utløser. Vindkraft på land er i løpet av det siste året blitt omfattet med stadig større interesse, og også økende motstand. Det er da viktig å få klarlagt alle sider ved utbyggingen, inkludert hvem som tar regningen for nettutviklingen som utbyggingen utløser. Norge har som kjent overskudd av vannkraft i normalår. Nye vindkraftverk innebærer da økt eksport av strøm. Dette skjer med til dels stor tap i overføringer, avhengig av avstand. Det vil derfor også være av interesse å vite noe om hvor store nett-tap departementet antar vil oppstå som en konsekvens av utbyggingen av Fosen vindkraftverk.

Tina Bru (H)

Svar

Tina Bru: Som representanten peker på i bakgrunnen for spørsmålet, var det våren 2015 usikkert om Statkraft ville bygge ut vindkraft på Fosen som følge av lav lønnsomhet. På Stortinget var det utbredt bekymring for ev. manglende utbygging. For eksempel uttalte SVs representant i energi- og miljøkomiteen i forbindelse med Stortingets behandling av endringsavtale med Sverige om elsertifikatordningen at

"Vi er i en alvorlig situasjon fordi den norske fornybarsatsingen i realiteten er avblåst før den er kommet skikkelig i gang, fordi Statkraft har valgt å droppe investeringer på Fosen."

SVs representant fulgte videre opp med følgende spørsmål til daværende olje- og energiminister:

"Har Tord Lien noen plan for å sørge for at prisen på strøm i Norge kan økes i tiden framover, sånn at vi får flere investeringer?"

Stortingets bekymringer om evt. manglende vindkraftutbygginger på Fosen fulgte etter at Olje- og energidepartementet i august 2013 ga konsesjon for utbygging av vindkraft på Fosen, i Namdalen, i Snillfjord og på Frøya, og for nødvendige kraftledningsanlegg for tilknytning av vindkraften til strømnettet. TrønderEnergi Nett AS ble gitt konsesjon for enkelte anlegg i regionalnettet. Jeg er ikke kjent med hvilken praksis TrønderEnergi Nett AS hadde for innkreving av anleggsbidrag på daværende tidspunkt.
Samtidig fikk Statnett konsesjon for bygging av en sammenhengende 420 kV kraftledning fra Namsos til Surna. Høsten 2019 satte Statnett i drift første byggetrinn av den gjennomgående ledningen. Dette prosjektet hadde en kostnadsramme på 2,7 mrd. kroner. Det neste byggetrinnet knytter de to forbindelsene i første byggetrinn til en sammenhengende forbindelse over Trondheimsfjorden, men er ennå ikke investeringsbesluttet. Den gjennomgående forbindelsen legger til rette for vindkraftprosjektene, og bidrar til å øke både den regionale forsyningssikkerheten og nord-sør-kapasiteten i transmisjonsnettet.
Departementet la til grunn i vedtaket fra august 2013 at hovedfunksjonen til 420 kV-forbindelsen Namsos-Surna ikke var å tilknytte produksjonsanlegg til nettet. Spenningsnivået, lengden på ledningen og funksjonen som nord-sørforbindelse tilsa at ledningen ble definert som transmisjonsnett. Etter reglene som gjaldt den gang, hadde ikke Statnett anledning til å kreve anleggsbidrag for transmisjonsnett.
Ved en forskriftsendring som trådte i kraft ved forrige årsskifte, ble det tatt et viktig grep for å sikre en rimeligere kostnadsfordeling mellom nettselskapenes kunder. Nettselskapene skal nå kreve inn anleggsbidrag fra kunder som utløser investeringer i nettet, og denne bestemmelsen er også utvidet til å gjelde i regional- og transmisjonsnettet.