Skriftlig spørsmål fra Anette Trettebergstuen (A) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:740 (2019-2020)
Innlevert: 20.01.2020
Sendt: 21.01.2020
Besvart: 28.01.2020 av kultur- og likestillingsminister Abid Raja

Anette Trettebergstuen (A)

Spørsmål

Anette Trettebergstuen (A): Hvorfor følger ikke regjeringen opp Stortingets anmodningsvedtak, samt bransjens egne ønsker, og utreder ulike modeller for medfinansieringsplikt?

Begrunnelse

Regjeringen har i forbindelse med statsbudsjettet varslet at den snarlig vil sende på høring et forslag om medfinansieringsplikt for de internasjonale strømmetjenestene. Stortinget ba første gang i 2015 gjennom et anmodningsvedtak regjeringen utrede ulike modeller for en slik medfinansieringsplikt, for så å gjenta vedtaket i 2016 og 2018. Noen slik utredning av ulike alternativer har ikke blitt forelagt Stortinget.
Regjeringen varsler nå at den skal sende på høring en modell med investeringsplikt, altså at strømmetjenestene skal investere i selvvalgte prosjekter med norsk innhold. Den norske filmbransjen selv har tatt til ordet for en avgift, slik at pengene går inn i filmfondet og således fordeles etter norske filmpolitiske kriterier. Av andre modeller kan den Belgiske nevnes, som har en kombinasjon av avgift og investeringsplikt. Nettopp på grunn av at ulike europeiske land har valgt ulike løsninger for medfinansiering, og det er fordeler og ulemper knyttet til de ulike modellene, ønsker Stortinget en utredning av de ulike modellene.

Abid Raja (V)

Svar

Abid Raja: Jeg vil for ordens skyld innledningsvis gjengi stortingskomiteens forutsetning om medfinansiering, slik den fremgår av Innst. 83 S (2015–2016) til filmmeldingen (Meld. St. 30 (2014-2015):

"Komiteen vil uttrykke en klar forventning til at de ulike leddene i verdikjeden som tjener penger på å formidle film og audiovisuelt innhold, også bidrar til å finansiere nytt audiovisuelt innhold. Komiteen er kjent med at det er varslet revisjon av EUs AMT-direktiv, og ber regjeringen, så snart de nye reglene er klare, vurdere hvordan et medfinansieringsansvar best kan gjennomføres, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte."

Som kjent vedtok EU i desember 2018 endringer i direktivet om audiovisuelle medietjenester. Endringene vil åpne for å pålegge ulike aktører i verdikjeden en plikt til å bidra til finansiering av audiovisuelle produksjoner. Endringsdirektivet er imidlertid ikke innlemmet i EØS-avtalen. Videre ventes det at EU-kommisjonen i løpet av våren vil publisere retningslinjer som blant annet vil legge føringer for hvilke unntak som bør gjelde ved etablering av en medfinansieringsplikt.
I Kulturdepartementets budsjettproposisjon for 2020 ble det varslet at regjeringen vil legge fram et forslag om at tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester må investere en andel av sin omsetning i norske audiovisuelle produksjoner, og at den nærmere innretningen av forslaget vil bli lagt fram i et høringsnotat.
En medfinansieringsplikt må hjemles i lov. Høringsnotatet vil drøfte de ulike alternativene for medfinansiering som direktivet åpner for. Etter planen vil regjeringen deretter legge fram et lovforslag for Stortinget om regulering av medfinansiering.