Skriftlig spørsmål fra Solfrid Lerbrekk (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:744 (2019-2020)
Innlevert: 21.01.2020
Sendt: 21.01.2020
Besvart: 27.01.2020 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Solfrid Lerbrekk (SV)

Spørsmål

Solfrid Lerbrekk (SV): Hvordan mener statsråden at mennesker i Norge skal kunne forsikre seg mot et inntektsbortfall ved langvarig sykdom når maks tid på AAP er nådd, og de kronisk syke går inn i en karenstid med inntektsbortfall fra folketrygden i ett år slik det fremgår av folketrygdloven § 11-31?

Begrunnelse

Karenstiden i folketrygdlovens §11-31 rammer hardt. Jeg har fått informasjon om at kronisk syke mister sin inntektssikring ofte over natten uten varsel og vedtak. De blir henvist til økonomisk sosialhjelp eller privat forsørgelse. De som har egne midler må først bruke opp dette, før de kan få økonomisk hjelp. Dette betyr at også flere må selge sine hjem. Private og offentlige pensjonsordninger stopper også opp når vedtaket fra nav uteblir.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Jeg forstår spørsmålet slik at representanten ber om svar på alternative ordninger for personer som er langvarig syke, men som ikke har rett til arbeidsavklaringspenger (AAP) fordi de er i venteperiode etter folketrygdloven § 11-31. Alternative stønader til livsopphold kan være kvalifiseringsstønad dersom brukers arbeidsevne er nedsatt, tiltakspenger ved gjennomføring av arbeidsrettet aktivitet eller eventuelt sosialstønad. Jeg vil påpeke at selv om personer ikke har rett på AAP, vil de likevel ha rett på oppfølging og hjelp fra arbeids- og velferdsforvaltningen.
Det er et klart mål at alle som går på AAP skal være ferdig avklart i løpet av den ordinære stønadsperioden. Jeg viser til at det i Prop. 114 S (2018-2019) i forbindelse med RNB 2019 ble bevilget ekstra midler for å øke Arbeids- og velferdsetatens kapasitet til avklaring av videre rett til ytelse for mottakere av arbeidsavklaringspenger og klagesaksbehandling.