Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:751 (2019-2020)
Innlevert: 22.01.2020
Sendt: 23.01.2020
Besvart: 30.01.2020 av helseminister Bent Høie

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Mange barn og unge sliter med alvorlige psykiske lidelser. Det tar lang tid å utdanne barnepsykiatere og BUP i Helse-Bergen har mistet to som ble privatspesialister pluss en psykolog.
Mener statsråden det er klokt å tilrettelegge for privatspesialister innen barne- og ungdomspsykiatri samtidig som det stilles så store krav til spesialisthelsetjenesten?

Begrunnelse

Barne- og ungdomspsykiatrisk (BUP) ved Helse-Bergen opplever stor pågang av barn og unge som sliter med alvorlige psykiske lidelser.
Avdelingen har systematisk bygget opp kompetanse og har blant annet identifisert og innført 12 nye evidens baserte metoder. Det er stort behov for mer kunnskap og i tillegg til knapphet på fagfolk opplever de det som vanskelig å få midler til klinikknær forskning.
Barne- og ungdomspsykiatri er under sterkt press. Det er derfor underlig at regjeringen i denne situasjonen legger til rette for å privatisere barne- og ungdomspsykiatri når det over flere år har vært mangel på barnepsykiatere.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Både de offentlige tjenestene og de private avtalespesialistene er under press i den forstand at det er mange som ønsker og trenger hjelp fra spesialist. Det gjelder for voksne så vel som for barn og unge. Det er derfor behov for å styrke både den offentlige og den private avtalebaserte tjenesten.
Gjennom styringssignalene til de regionale helseforetakene er det lagt tydelige føringer om at psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal styrkes. I psykisk helsevern er det videre presisert at psykisk helsevern for barn (BUP) og unge og distriktspsykiatriske sentre (DPS) skal prioriteres. Jeg viser her bl.a. til prioriteringsregelen som Solberg-regjeringen gjeninnførte i 2014.
Styrking av psykisk helsevern handler ikke bare om økonomi, men også om utdanning av kvalifisert personell, herunder spesialister i psykiatri og i klinisk psykologi. Når de regionale helseforetakene skal prioritere psykisk helsevern må de også planlegge for dette når det gjelder utdanning.
Avtalespesialistene har betydelig flere pasienter per behandler enn poliklinikkene. Dette er likevel ikke uten videre sammenliknbart, da poliklinikkene i større grad behandler pasienter med sammensatte behov som krever stor grad av samarbeid mellom flere aktører. I tillegg har de sentrale oppgaver knyttet til utdanning og opplæring. Poenget er imidlertid at vi trenger begge typer tjenester.
De offentlige tjenestene og avtalespesialistene må sees i sammenheng. Jeg er overbevist om at vi totalt sett oppnår det beste resultatet gjennom et faglig og organisatorisk samarbeid mellom disse tjenestene. Dette samarbeidet må utvikles slik at kompetansen og fortrinnene i begge tjenester kommer til sin rett og slik at vi samlet sett sikrer en riktig prioritering, dvs. at de som trenger det mest blir prioritert.
Vi har nå innført pakkeforløp for alle pasienter som henvises til psykisk helsevern. Gjennom pakkeforløpene stilles det krav og legges opp til rutiner som sikrer gode pasientforløp mht. utredning, behandling og brukermedvirkning. I tråd med signalene i Nasjonal helse og sykehusplan (NHSP) vil regjeringen i løpet av planperioden utrede hvordan avtalespesialistene kan inkluderes i pakkeforløp. I NHSP har Regjeringen derfor varslet et oppdrag til de regionale helseforetakene og Helsedirektoratet, i samarbeid med blant annet Legeforeningen og Psykologforeningen, om å utrede behovet for endringer i veiledere, IKT-løsninger, finansiering og avtaleverk. Videre pågår det et arbeid knyttet til avtalespesialistenes fremtidige rett og plikt til vurdering og tildeling av pasientrettigheter.
Jeg vil komme tilbake til Stortinget med nærmere orientering om dette arbeidet på et senere tidspunkt.