Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:753 (2019-2020)
Innlevert: 23.01.2020
Sendt: 23.01.2020
Besvart: 04.02.2020 av kunnskaps- og integreringsminister Trine Skei Grande

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Klassekampen skriver 15. januar at mage kommuner har overkapasitet på barnehager, det vil si langt flere barnehageplasser enn barn over tid. Hvis det er overkapasitet i en kommune er det bare ett sted kommunen kan kutte i barnehageplasser i dag – i de kommunale barnehagene. I tillegg er de små ideelle barnehagene mer utsatt, fordi økonomien er mer sårbar. Det gjør at flere vil føle seg presset til å selge til kommersielle kjeder. Konsekvensene kan være ytterligere kommersialisering av barnehagesektoren.
Ser statsråden problemet i at det kun er kommersielle aktører som tjener på det?

Begrunnelse

SSB spår 25000 færre barn i barnehagealder om fem år. Tall fra Utdanningdirektoratet viser at tallet barn i barnehager sank med nesten 8000 mellom 2014 og 2018. Klassekampen skriver 15. og 16. januar at lave fødselstall gjør at mange kommuner nå har flere barnehageplasser enn barn. Små ideelle barnehager frykter for sin framtid, og vi risikerer en ytterligere kommersialisering av barnehagesektoren. Små private, ideelle mister terreng og blir kjøpt opp eller lagt ned i stort tempo, fordi de kommersielle overtar. Siden 2005 har det ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå blitt 58.000 flere kommersielle barnehageplasser, mens 19.000 ideelle barnehageplasser er lagt ned. Mangfoldet svekkes av at kommersielle aktører vokser på bekostning av ideelle.
Stjørdal kommune hadde flere barnehageplasser enn barn, men de kunne ikke nedjustere antall plasser i alle barnehager i kommunen, fordi de private kan man ikke røre.
Kommunen måtte legge ned en offentlig barnehage selv om foreldrene og de ansatte ønsket å beholde den. Husbymarka barnehage i Stjørdal, som legges ned mot foreldrenes vilje er et eksempel på forkjørsrett for kommersielle barnehager. Det blir feil om familiene med barn i kommunale barnehager er de eneste som tar støyten når man må justere ned antall plasser.

Trine Skei Grande (V)

Svar

Trine Skei Grande: Utbyggingen av den private delen av barnehagesektoren har vært en viktig forutsetning for at vi i dag har oppnådd full barnehagedekning, og de private barnehagene vil også i fremtiden være viktige for å opprettholde et godt barnehagetilbud over hele landet. Regjeringen ønsker en mangfoldig barnehagesektor. Dette innebærer at det skal være rom for barnehageeiere med ulik størrelse og eierform og med ulike pedagogiske profiler på barnehagene.

Deler av dagens regelverk er tilpasset en barnehagesektor under utbygging. Det er behov for et tilpasset regelverk som både sikrer at offentlig tilskudd kommer barna til gode, og som ivaretar ønske om mangfold, åpenhet og kvalitet. Som en følge av dette har regjeringen sendt på høring en rekke forslag til ny regulering av den private barnehagesektoren.

For å legge til rette for et fortsatt sterkt innslag av ideelle barnehager, er det stilt spørsmål i høringen om det bør innføres en hjemmel som gir kommunene mulighet til å stille vilkår om at nye private barnehager skal være ideelle for å få tilskudd. Kunnskapsdepartementet peker på at det er argumenter som taler både for og imot at en slik hjemmel vil ha positive effekter for barnehagetilbudet i en kommune. Videre er det utfordrende å oppstille en definisjon av ideelle aktører. Departementet ba derfor høringsinstansene om å gi innspill til dette spørsmålet.

Et annet tema i høringen er finansieringssystemet for private barnehager. Med dagens ordning får små private barnehager samme tilskudd per heltidsplass som store barnehager. Samtidig er det flere av barnehagens kostnader som er faste, og som ikke avhenger av antall plasser. Departementet mener at det kan være en utfordring at finansieringssystemet ikke gir gode nok driftsvilkår for små, enkeltstående barnehager, og mener derfor at det kan være hensiktsmessig å differensiere driftstilskuddet ut fra hvor mange plasser det er i barnehagen. I etterkant av høringen har departementet fått utredet ulike alternativer for hvordan et slikt tilskudd kan innrettes. Departementet vil komme tilbake med en vurdering av de utredede modellene i lovproposisjonen som snart legges frem for Stortinget.

Det er kommunen som lokal barnehagemyndighet som har ansvaret for å dimensjonere tilbudet slik at de oppfyller retten til barnehageplass. Jeg er oppmerksom på at en nedgang i antallet barn i barnehagealder kan føre til at kommunene må redusere antall barnehageplasser. Departementet har vurdert å innføre et krav om ny godkjenning av private barnehager etter en viss tidsperiode, for eksempel hvert tiende år. For at et slikt krav skal ha en effekt, må det også gjelde for barnehager som allerede er godkjent. Dette vil være en vesentlig endring sammenlignet med dagens regulering og innebære et tilbakekall av en rettighet som barnehagene allerede har fått. Det vil også føre til mer administrasjon i kommunene, som jevnlig må godkjenne alle barnehager på nytt. Jeg mener at et krav om ny godkjenning etter en viss tidsperiode vil kunne føre til mindre stabilitet i barnehagetilbudet. Hvis eierskapene blir mer kortsiktige, kan dette skape usikkerhet hos ansatte og foreldre til barn i private barnehager. Jeg mener derfor at ulempene ved en slik regulering enn så lenge er større enn fordelene. Vi vil imidlertid følge nøye med på utviklingen fremover og gjøre nye vurderinger av behovet for regelverksendringer.

Departementet arbeider for tiden med å følge opp høringen om ny regulering av den private barnehagesektoren. Jeg tar sikte på å legge frem en lovproposisjon for ny regulering av private barnehager for Stortinget i løpet av kort tid.