Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:765 (2019-2020) Innlevert: 23.01.2020 Sendt: 24.01.2020 Besvart på vegne av: Fiskeri- og sjømatministeren Besvart: 31.01.2020 av næringsminister Iselin Nybø
Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Justervesenet har meldt om økning i årsavgiften for tilsyn av fiskemottak, som kjøper fersk fisk. Avgiftene for fryseriene må da reduseres, gitt at den totale avgiftsbelastningen skal holdes uendret. Avgiftssystemet vil dermed i enda større grad favorisere eksport av råstoff fremfor bearbeiding av råstoffet her hjemme. Er denne hemmingen av verdiskaping i Norge tilsiktet fra statsrådens side, eller vil han foreta seg noe for å rette opp i denne skjevheten, og bedre konkurranseevnen for mottaksanleggene her hjemme?
Iselin Nybø: For å finansiere Justervesenets tilsyn av fiskemottak ble det fra 2016 innført årsavgift for fiskemottakene, som erstatning for det tidligere tilsynsgebyret for enkeltbesøk. Finansiering i form av avgift, som pålegges alle aktører i næringen, gir Justervesenet mulighet til å styre tilsynsressursene dit risikoen for feil målinger er størst. For 2018 ble det fastsatt en ny modell for årsavgiften for fiskemottak som innebærer at virksomheter som tar imot fisk skal betale en viss promille av verdien av fisken som ble tatt imot, slik verdien fremkommer på sluttseddelen. Ved innføringen av denne finansieringsmodellen ble avgiftsgrunnlaget endret fra selskapenes omsetning slik det fremkommer av siste årsregnskap til omsetning slik verdien av fisk fremkommer av forrige års sluttsedler. Dermed slipper fiskemottakene den årlige rapporteringen til Justervesenet, siden Justervesenet kan hente tallene fra Fiskeridirektoratet. Endringen medførte derfor mindre krav til rapportering og var i så måte en forenkling for næringen.Justervesenets gebyrer og avgifter fastsettes i forskrift om målenheter og måling. I etterkant av endringen i 2018 har departementet presisert hvordan forskriften § 6-3 første og annet ledd skal tolkes. Departementet har presisert at for fryselagre må forskriften § 6-3 forstås slik at årsavgiften for tilsyn blir beregnet på grunnlag av selskapenes omsetning slik det fremkommer av siste årsregnskap istedenfor verdien slik den fremkommer på sluttseddelen. Dette beregningsgrunnlaget er betydelig lavere enn omsetningsverdien på fisken. Fryselagrene kjøper ikke fisken selv. Omsetningen til denne delen av bransjen er ikke kjøp og salg av fisk, som er det sluttsedlene viser. Omsetningen er i stedet salg av fryselagertjenester og oppbevaring av fisken før den selges. Dermed blir det ikke riktig å benytte sluttseddeldata som beregningsgrunnlag for disse mottakene, da sluttsedlene ikke gir informasjon om hva som er omsetningen til fryselagrene. Det var ikke departementets intensjon ved utarbeidelsen av den nye finansieringsmodellen at årsavgift for tilsyn med fiskemottak skal beregnes ut fra noe annet enn det som er mottakets omsetningsverdi av veiet fisk. Dvs. at når sluttsedlene ikke gir informasjon om mottakets omsetning, så kan ikke sluttsedlene brukes som beregningsgrunnlag. For fryselagre som ikke selv kjøper fisken, bør årsavgiften fortsatt beregnes av omsetning slik det fremkommer av siste årsregnskap. I beregningene av ny promillesats for 2019 er det tatt høyde for den ovennevnte presiseringen. Det resulterte i økt promillesats. Modellen som sådan er ikke endret, og den totale avgiftsbelastningen for bransjen er ikke endret fra 2018 til 2019. Den eneste endringen er dermed at årsavgift for fiskemottak øker som følge av at nøytrale fryselagre skal betale mindre og øvrige aktører mer enn det som i utgangspunktet lå til grunn for 2018. Endringen gjenspeiler de faktiske kostnadene ved tilsynet og er i tråd med bestemmelsene i Finansdepartementets rundskriv om statlig gebyr- og avgiftsfinansiering. Jeg viser til at satsen er økt fra 0,58 promille av fiskemottakets omsetning i 2018 til 0,8920 promille i 2019, noe som fortsatt er en svært liten del av selskapets omsetning. Avgifter mindre enn 1 000 kroner kreves ikke inn. Gjennom disse justeringene mener jeg at det er funnet en god balanse mellom hva berørte aktører betaler i årsavgift for tilsynet. Justervesenet har gjennom disse tilsynene en viktig rolle for å avdekke ulovlige forhold og bidra til at aktiviteten foregår på en lovlig måte. Tilsynet kommer følgelig alle bedrifter i næringen til gode. Totalt sett bidrar tilsynet til tillit til målinger innad i bransjen, overfor bransjen sett utenfra og i internasjonale sammenhenger.