Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:771 (2019-2020)
Innlevert: 24.01.2020
Sendt: 27.01.2020
Besvart: 01.02.2020 av olje- og energiminister Tina Bru

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Når vil den nye olje- og energiministeren legge fram en plan for Stortinget om å kutte alle utslipp fra oljeindustrien innen 2035 slik hun tok til ordet for i mediene 26. november 2019?

Begrunnelse

Til NRK sa den nye olje- og energiministeren, som da var stortingsrepresentant for Høyre følgende 26. november 2019:

"Vi må ha en nullvisjon for klimautslipp for norsk sokkel helst innen 2035, men senest innen 2050."

Hvis vi skal klare å nå kutte alle utslipp fra oljeindustrien innen 2035 må det lages en plan for dette nå.
Equinor har lagt fram et mål om å kutte utslippene med 40 % innen 2030, men det er med utgangspunkt i utslippene som var i 2005. I 2005 var utslippene fra oljeindustrien mye høyere enn i 1990 som er det året man bruker å måle klimaambisjonene ut i fra.
Equinors mål er for svakt, både for å nå Norges mål om å kutte utslippene med 40 % innen 2030 sammenlignet med utslippene i 1990 og det er i alle fall for svakt dersom man skal nå nullutslipp i 2035 slik den nye statsråden har tatt til orde for. Derfor trengs det raskt en plan som gjør at det er mulig å kutte utslippene helt innen 2035.

Tina Bru (H)

Svar

Tina Bru: Norge har allerede ambisiøse klimamål, både for 2030 og 2050. I Granavolden-plattformen varsler regjeringen at begge målene skal forsterkes.
Aktiviteten på norsk sokkel har i mange år stått overfor strenge klimavirkemidler som gir energieffektiv produksjon med lave utslipp, og en produksjon der gassressursene utnyttes og ikke brennes av over fakkel.
Regjeringens petroleumspolitikk, inklusive planene for å få til utslippsreduksjoner fra virksomheten, ble lagt frem for Stortinget i Prop. 80 S (2017-2018). Kvoteplikt og CO2-avgift er hovedvirkemidlene i klimapolitikken på norsk sokkel. Det skal de være også fremover, samtidig som vi opprettholder strenge miljøkrav til norsk oljeproduksjon. Vi har også etablert et senter for lavutslippsløsninger i olje- og gassnæringen, og vi har igangsatt en oppdatering av kraft fra land-studien fra 2008 i regi av Oljedirektoratet. I tillegg skal departementet kartlegge mulighetene for å elektrifisere de største landbaserte anleggene i Norge.
Virkemidlene gir resultater. Gjennomsnittlige klimagassutslipp fra produksjonen på norsk sokkel er om lag halvparten av de globale. Gjennom deltakelsen i det europeiske kvotesystemet ETS bidrar oljeselskapene på norsk sokkel til at utslippene innenfor kvotesystemet reduseres med 43 pst. innen 2030 sammenlignet med 2005-nivå. Selskapene står overfor en høy CO2-avgiftssats, som regjeringen økte ytterligere med 5 pst. utover prisjustering fra 2019 til 2020. Disse virkemidlene er kloke fordi de gjør det lønnsomt for selskapene å drive stadig mer energieffektiv og renere produksjon. Jo lavere utslipp selskapene har, jo lavere blir avgiftsbetalingen og kvotekostnadene. Den høye utslippskostnaden selskapene står overfor gjør flere og dyrere tiltak lønnsomme på sokkelen enn i annet næringsliv.
Disse virkemidlene vil også fungere fremover. Jeg er glad for at en samlet olje- og gassindustri har nylig har satt seg som mål å redusere sine klimagassutslipp med 40 pst. i 2030 sammenlignet med 2005, og videre til nær null i 2050. Målet er forankret hos de viktigste næringsaktørene og omfatter både arbeidstager og arbeidsgiversiden, noe som er viktig for få legitimitet for den omstillingene som er nødvendig for å redusere utslippene. Industriens egne mål er i tråd med den nullvisjonen jeg har tatt til orde for. Om det er mulig å gjennomføre tiltak og utvikle nye løsninger raskt nok til at utslippene kan gå mot netto null før 2050, vil det være positivt for alle.