Skriftlig spørsmål fra Sandra Borch (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:790 (2019-2020)
Innlevert: 28.01.2020
Sendt: 29.01.2020
Besvart: 04.02.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Sandra Borch (Sp)

Spørsmål

Sandra Borch (Sp): Er dette nok en sniksentralisering av politiet, hvor tjenestesteder som ikke er administrasjonssted på sikt vil bli lagt ned?

Begrunnelse

De tre lensmannsdistriktene Nordreisa og Kvænangen, Skjervøy og Lyngen ble under politireformen til regjeringen slått sammen under navnet Nord-Troms lensmannsdistrikt. Administrasjonssted ble vedtatt lagt til Storslett. Det ble også vedtatt at lensmannsdistriktet skulle ha tre tjenestesteder: Storslett lensmannskontor, Skjervøy lensmannskontor og Skibotn lensmannskontor, og dekke kommunene Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord, Storfjord og Lyngen.
I eksempelvis Skjervøy Kommune opplever man at tjenestestedet flere dager i uka ikke er bemannet og at mange viktige tjenester ikke kan utføres. Man opplever at politifolk ikke ønsker bosette seg i kommunen grunnet et for lite arbeidsmiljø og få varierte oppgaver.
Hensikten med å opprettholde kontoret var også å kunne ha en responstid som er innenfor normene og da skulle det jo ha vært politifolk knyttet til kontoret. Nå et det ingen som har Skjervøy som tjenestested.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Av begrunnelsen går det frem at spørsmålet gjelder tjenestestedene i Nord-Troms lensmannsdistrikt.
I forbindelse med reformen ble det besluttet at det totale antall tjenestesteder skal være 225. Den geografiske plasseringen av tjenestestedene er slik at minst 90 pst. av innbyggerne i hvert distrikt maksimalt har 45 minutters kjøretid til nærmeste tjenestested. Det er et krav at tjenestestedene skal ha fleksible åpningstider som gjør det mulig å få utført tjenester utenfor kontortid minst én dag i uken. Åpningstidene skal være gjort kjent for publikum slik at de som ønsker det kan planlegge for fysisk oppmøte på lensmannskontoret.
Politidistriktene er, jf. forliket som ble inngått i Stortinget om reformen, organisert i to nivåer, med politimesteren som øverste leder og de funksjonelle og geografiske driftsenhetene på nivået under. Geografiske driftsenheter kan omfatte flere tjenestesteder som inngår i et vaktsamarbeid.
Når det gjelder responstiden, som det vises til i begrunnelsen for spørsmålet, er det slik at Troms politidistrikt innfrir responstidskravet for områder med over 20000 og med mellom 2000 og 20000 innbyggere, mens de er tre minutter unna kravet på 42 minutter i områder med under 2000 innbyggere. Responstidskravene gjelder for oppdrag der liv er direkte truet og/eller der det er behov for innsats fra politiet med en gang. Politiet rykker ikke ut på oppdrag med utgangspunkt i et lensmannskontor. Det er operasjonssentralen som styrer patruljene dit behovet til enhver tid er størst, og som sender ut den patruljen som best vil kunne ivareta hendelsen.
Innbyggerundersøkelsen for 2019, som nylig ble offentliggjort, viser at 58 pst. av innbyggerne i Troms politidistrikt mener at politiet kommer raskt til stede ved akutt behov hjelp og 66 prosent opplever at politiet er regelmessig synlig i sitt lokalområde. Dette er gode resultater i nasjonal sammenheng.
På andre områder, for eksempel etterforskning av alvorlig og komplisert kriminalitet, tas hele distriktets ressurser i bruk gjennom samarbeid på tvers av geografiske driftsenheter. På den måten får mindre steder bedre tjenester enn de fikk tidligere.
Selv om det er en utfordrende balansegang må politiet ivareta både hensynet til lokal tilstedeværelse og arbeidet med alvorlig og ny kriminalitet. Politimesteren må disponere sine ressurser for samlet sett å kunne levere best mulige tjenester til alle innbyggerne i politidistriktet.
Effektene av reformen og tjenestestedsstrukturen skal evalueres i 2022.