Skriftlig spørsmål fra Geir Adelsten Iversen (Sp) til fiskeri- og sjømatministeren

Dokument nr. 15:791 (2019-2020)
Innlevert: 28.01.2020
Sendt: 29.01.2020
Besvart: 05.02.2020 av fiskeri- og sjømatminister Geir Inge Sivertsen

Geir Adelsten Iversen (Sp)

Spørsmål

Geir Adelsten Iversen (Sp): Hvem har ansvaret for den situasjonen som har skjedd, hvem har ansvaret for å rydde opp i denne saken, tenker da på det offentlige og også det private, og er det slik at statsråden mener at denne lokaliteten tilfredsstiller føre-var-prinsippet overfor det ansvaret vi har tatt på oss som nasjon for å ta vare på villaksen?

Begrunnelse

Det er nå konstatert ifølge NRK 25. januar at det er funnet ILA-smitte i et oppdrettsanlegg i Nordkapp kommune.
Det som gjør denne saken ekstra alvorlig i tillegg til at ILA i seg selv er meget alvorlig, er at lokaliteten grenser til Porsangerfjorden som har ei av nasjonens viktige lakselv vassdrag som har navn Lakselv. Det er flaks i uflaksen at dette skjer i januar måned, det ville vært katastrofalt om dette utbruddet hadde skjedd når villaksen går forbi anlegget og inn til Lakselv for å gyte.

Geir Inge Sivertsen (H)

Svar

Geir Inge Sivertsen: Sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) er en alvorlig smittsom sykdom hos laksefisk, og spesielt hos laks. Av den grunn er sykdommen listeført både nasjonalt og internasjonalt, og det gjennomføres offentlig bekjempelse av ILA-utbrudd.
Det er oppdretter som bærer risikoen for at sykdom i oppdrett kan oppstå. Det er også oppdrettes ansvar å gjennomføre de nødvendige tiltak for bekjempelse etter pålegg fra Mattilsynet når alvorlige sykdommer som ILA oppstår. Det er altså oppdretter som, etter pålegg fra offentlige myndigheter, har ansvar for å iverksette tiltak for å forhindre videre smittespredning og ivareta dyrevelferden hos den syke fisken.
Når det gjelder spørsmålet om lokaliteten tilfredsstiller føre-var-prinsippet overfor det ansvaret vi har tatt på oss som nasjon for å ta vare på villaksen er det flere elementer som spiller inn. Det er vertskommunen som, gjennom utarbeidelse av kystsoneplaner, setter av areal til bruk til akvakulturformål. Andre sektormyndigheter vurderer lokalitetens eventuelle risiko og samlede påvirkning på miljøet, herunder forholdet til lakseførende vassdrag. Når Mattilsynet godkjenner lokaliteter for oppdrett av laksefisk, vurderer de risiko for å spre smitte både til annen oppdrettsfisk og til villfisk. Risiko for spredning av smitte til villaks blir vurdert spesielt for oppdrettsanlegg i nærheten av nasjonale laksefjorder og laksevassdrag.
Basert på myndighetenes håndtering og næringens gjennomføring av tiltak, fungerer bekjempelsen av ILA godt i Norge. Tilfellene av ILA-utbrudd holder seg på et lavt og stabilt nivå med ca. 10 til 15 utbrudd per år. Siden ILA er en alvorlig sykdom, blir bekjempelsestiltakene jevnlig evaluert. Her vektlegges en best mulig forebygging, begrensning og bekjempelse av sykdommen.
For å bedre situasjonen ytterligere har Mattilsynet det siste halvåret skjerpet håndteringen av ILA-tilfellene. For å redusere risikoen for smitte ved første mistanke om ILA på en lokalitet, vil Mattilsynet i tillegg til umiddelbar båndlegging av relevant lokalitet også vurdere båndlegging av nabolokaliteter. Når ILA-diagnose er stadfestet, etablerer Mattilsynet et kontrollområde omkring lokaliteten som sikrer best mulig kontroll og bekjempelse av sykdomsutbruddet. I motsetning til tidligere praksis vil forskriften som fastsetter kontrollområdet ikke lenger sendes på høring, men tre i kraft i løpet av få dager etter stadfestet diagnose. Dette bidrar til en mye raskere håndtering av disse sykdomstilfellene, som betyr en lavere risiko for smittespredning. Denne innskjerpingen har ført til at kontrollområder blir etablert innen en ukes tid, i motsetning til tidligere hvor det kunne ta over en måned å innføre de nødvendige bekjempelsestiltakene.