Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:823 (2019-2020)
Innlevert: 30.01.2020
Sendt: 31.01.2020
Besvart: 12.02.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Det sies at 20 % av 236 000 med stoffskiftesykdom ikke har nytte av de to medisinene som er godkjent i Norge. Frem til for ca. 4 år ble alternativ medisin dekket. Det vises til manglende dokumentasjon. Det handler om 47 000, de fleste kvinner som har store problemer og sliter hver dag.
Vil ministeren ta initiativ til mer forskning og fremskaffe mer kunnskap om alternative medisiner?

Begrunnelse

Kvinnen som har kontaktet meg viser til at hun har prøvd de to kjemiske medisinene som er godkjent i Norge: Levaxin og Liotironin, men stoffskifte hennes ble bare lavere og hun fikk hjertebank, galleproblemer, hjernetåke og depresjon. For 3 år siden skiftet hun fastlege som sendte henne til endokrinolog spesialist og hun ble satt på Armour Thyroid som er en naturlig fremstilt stoffskiftemedisin fra USA. Den koster 3 200 for 3 måneders forbruk. Hun har råd til det, men fattige folk vil ikke ha samme mulighet.
Frem til for ca. 4 år siden kunne en få det dekket dersom man ikke ble bedre av de kjemisk godkjente medisinene.
Hun reagerer på at det finnes ca. 200 godkjente alternative medisiner for blodtrykk, diabetes og hjertemedisin tilpasset at folk er ulik, mens for stoffskifte er det bare to!
Hun viser til at Danmark produserer den naturlige medisinen selv. Kan vi bruke erfaringer fra Danmark til å godkjenne medisinen i Norge, og eventuelt starte produksjon i Norge.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg er kjent med at flere pasienter med lavt stoffskifte får forskrevet såkalte tyroideaekstrakter. Armour Thyroid og andre tyroideaekstrakter har ikke markedsføringstillatelse i Norge eller i andre europeiske land, og ifølge Statens legemiddelverk har det heller ikke vært sendt inn søknad om markedsføringstillatelse. Preparatene er heller ikke godkjent som legemiddel i USA. Et produkt er godkjent i Canada.
Det er opp til hvert enkelt legemiddelfirma å bestemme om, og hvor de skal søke om markedsføringstillatelse for deres produkt. For at et legemiddel skal kunne godkjennes av legemiddelmyndighetene for bruk, skal det blant annet være utført kliniske studier som viser at nytten av legemidlet er større enn risikoen.
Legemidler uten markedsføringstillatelse i Norge kan likevel skaffes. Legen kan ta et spesielt ansvar for forskrivningen og søke om godkjenningsfritak. Legemidler uten markedsføringstillatelse er ikke prisregulert.
Et av vilkårene for refusjon på blåresept (forhåndsgodkjent refusjon) er at legemidlet har markedsføringstillatelse. For legemidler uten markedsføringstillatelse kan det søkes Helfo om individuell stønad. Helfo kan innvilge refusjon etter søknad for legemidler som ikke er forhåndsgodkjent for den aktuelle sykdommen. Dersom søknaden gjelder bruk av et legemiddel uten markedsføringstillatelse, er det krav om at det skal foreligge vitenskapelig dokumentasjon på det spesifikke preparatets effekt ved den aktuelle sykdommen.
Ifølge Helfo gis det ikke individuell stønad til tyroideaekstrakter. Årsaken til avslag er at Helfo har vurdert at dokumentasjonen som ligger til grunn for vurdering av effekt og sikkerhet er for dårlig til å oppfylle kravet om dokumentert effekt.
Tyroideaekstrakter er laget av ekstrakt fra skjoldbruskkjertler fra svin. Svin har en annen sammensetning av de jod-holdige hormonene T4 og T3 enn mennesker, og dermed er det større fare for overdosering og utløsning av hypertyreose (for høyt stoffskifte). Pasienter som bruker tyroideaekstrakter må av den grunn ha hyppige kontroller. Rutinemessig behandling med tyroideaekstrakter er heller ikke anbefalt i europeiske eller amerikanske retningslinjer.
I Danmark fremstiller Glostrup Apotek tyreoideapreparater, som kan skaffes til norske pasienter via godkjenningsfritak. Dette preparatet har ikke markedsføringstillatelse i Danmark. Apotekfremstilte legemidler lages i hovedsak på forespørsel fra leger og sykehus når det ikke finnes et godkjent legemiddel (legemiddel med markedsføringstillatelse, MT) eller ved spesielle behov. For at et legemiddel skal få MT stilles det en rekke krav til kvalitet på produktet samt dokumentasjon av sikkerhet og virkning ved bruk. Norske apotek kan i prinsippet lage og selge tyroideapreparater på samme måte som Glostrup apotek, men å oppnå ordinær MT vil være en krevende prosess.
Generelt vil jeg vise til at det årlig bevilges midler til forskning både gjennom Norges forskningsråd og de regionale helseforetakene, som vil kunne støtte forskningsprosjekter på dette området, forutsatt at det søkes når det er utlysning og at disse søknadene når opp i konkurransen om forskningsmidler.