Solfrid Lerbrekk (SV): Hvor mange er det sannsynlig at er rammet av feilpraktiseringen av folketrygdens tilknytningskrav til Norge, og hva menes med «typisk kort botid i Norge» og «etter flere år i utlandet»?
Begrunnelse
I pressemelding fra arbeids- og sosialdepartementer datert 06.02.2020 kommer det frem at regjeringen endrer praktiseringen av folketrygdens tilknytningskrav til Norge. Det betyr at flere som har bodd i utlandet får rett til trygdeytelser. Endringen gjelder uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og etterlatteytelser.
I pressemeldingen fremgår det at man legge sammen opptjeningstid i ulike medlemsland for å fylle tilknytningskravene for rett til uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og etterlatteytelser. For å få rett til disse ytelsene er hovedregelen at man må ha vært medlem i folketrygden de siste tre årene. For personer med nær tilknytning til Norge kan det gjøres unntak. Det gjelder blant annet for personer som det siste året har vært medlem i folketrygden, og som har oppholdt seg maksimum fem år i utlandet etter fylte 16 år.
Videre fremgår det at Norge har praktisert sammenlegging av opptjeningstid fra alle EØS-land når det gjelder hovedregelen, men ikke når det gjelder unntaksregelen. I praksis betyr det at kun botid i Norge har vært regnet med i unntaksbestemmelsen. I den tidligere trygdeforordningen, som gjaldt inntil 1. juni 2012, hadde Norge et unntak som tillot nettopp dette. Unntaket ble ikke videreført i den nye forordningen. Departementet mente likevel at Norge kunne fortsette praksisen man hadde hatt – altså bare bruke sammenlegging i forbindelse med hovedregelen – og ba Arbeids- og velferdsetaten praktisere reglene slik.