Skriftlig spørsmål fra Solfrid Lerbrekk (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:904 (2019-2020)
Innlevert: 07.02.2020
Sendt: 10.02.2020
Besvart: 17.02.2020 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Solfrid Lerbrekk (SV)

Spørsmål

Solfrid Lerbrekk (SV): Kan statsråden garantere at det å nekte å ta med ung ufør-tillegget til andre EØS-land ikke er i strid med EØS-avtalen?

Begrunnelse

I kjølevannet av trygdeskandalen har det kommet frem at feilpraktiseringen av EØS-regelverket kan gjelde for flere ytelser og ordninger enn de vi kjenner til i dag. I dag er det slik at ung ufør-tillegget ikke utbetales om personen oppholder seg i et annet EØS-land.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Jeg forstår spørsmålet slik at representanten spør om retten til eksport av den høyere minsteytelsen for unge uføre, ved flytting til utlandet.
Personer som har blitt ufør før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, har rett til en særskilt minsteytelse. De særskilte minsteytelsene som "ung ufør" er ikke opptjente rettigheter, og innebærer et tillegg til inntektssikringen som følger av de ordinære minsteytelsene for uføretrygd. Tillegget er ment å være en sosial ytelse med sikte på å sikre en rimelig levestandard etter norske forhold. Det er dette formålet med tillegget som gjør at man ikke får ta dette med ved flytting til utlandet.
Det garanterte tillegget for unge uføre er oppført i vedlegg X, i vedlegg VI til Forordning 883/2004. Det er således også etter EØS-avtalen adgang til å begrense utbetalingen av ytelser som har slike kjennetegn.
Når tillegget for unge uføre ikke kan mottas ved flytting til andre land, heller ikke til andre EØS-land, er det med andre ord ikke noe brudd på avtalen.