Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:890 (2019-2020) Innlevert: 07.02.2020 Sendt: 07.02.2020 Besvart: 17.02.2020 av kunnskaps- og integreringsminister Trine Skei Grande
Roy Steffensen (FrP): I Klassekampen 7. februar kan vi lese om mer enn en dobling i rapporterte hendelser om vold i Oslo-skolen, fra 1 940 hendelser i 2016 til 4 071 hendelser i 2018.Vil statsråden ta initiativ til å få oversikt over hvilke skoler og hvilke bydeler veksten har vært størst, og hvor utfordringen er størst, og følger utviklingen i Oslo resten av landet?
Trine Skei Grande: Vold og utagerende oppførsel, enten det er rettet mot andre elever, lærere eller andre voksne i skolen, er alvorlig for alle involverte. Det kan få store konsekvenser, både for de som utsettes for det og for de som utøver volden. Målet er at vold, trusler og utrygghet ikke skal forekomme i skolen. Flere undersøkelser viser dessverre at det ikke alltid er slik. Oslo kommunes årsrapport beskriver en økning i antall rapporterte voldshendelser i perioden 2016 til 2018. Oslo kommune skriver i rapporten at noe av økningen skyldes at rapporteringen har blitt bedre, men at det også er en reell økning i antall hendelser. Det fremkommer videre at det er flest tilfeller i spesialskoler og spesialgrupper, og at det i de ordinære skolene er noen få elever som står bak omtrent alle tilfellene på en skole. Jeg har tillit til at Oslo kommune tar situasjonen på alvor og jobber aktivt for at ansatte og elever skal føle seg trygge. Representanten etterlyser informasjon på bydels- og skolenivå i Oslo. Kunnskapsdepartementet har vært i kontakt med Oslo kommune som opplyser at statistikk på skolenivå ikke publiseres på grunn av personvernhensyn. Tall på bydelsnivå fremkommer indirekte ved at rapporten viser skoler i ulike grupper. Nasjonale utdanningsmyndighetene fører ikke register over vold og trusler mot lærere eller elever. Det er kommunene og fylkeskommunene som skoleeiere og arbeidsgivere som har hovedansvaret for et trygt skole- og arbeidsmiljø. Det er arbeidsmiljøloven som regulerer de ansattes arbeidsmiljø, og det er arbeidstilsynet som har ansvaret for å føre tilsyn med arbeidsmiljøet. Arbeidsmiljøloven krever blant annet at skolene skal ha et system for å forebygge, følge opp og registrere vold og trusler. Arbeidstilsynet har ikke noe sentralt register over dette. Det finnes derfor ikke nasjonale tall som viser om situasjonen i Oslo følger utviklingen i resten av landet. Som kunnskapsminister følger jeg likevel med på situasjonen. Det er flere kilder til statistikk og kunnskap om temaet, både gjennom enkeltrapporter slik som den Oslo har gjennomført, Arbeidstilsynets tilsynsrapporter og statistikk som statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) publiserer. Kunnskapsdepartementets egen undersøkelse "Elevundersøkelsen" gir viktig informasjon om trivsel, motivasjon og skolemiljø. Undersøkelsen gir informasjon både på nasjonalt og lokalt nivå, slik at den enkelte skole kan bruke resultatene til å jobbe målrettet med det som er de største utfordringene på den enkelte skole. Jeg mener at det viktigste arbeidet mot vold skjer lokalt. Det viktigste er derfor at den lokale registreringen av hendelser er god. Oslo har over flere år jobbet for å forbedre sin egen registrering. Det er positivt at Oslo kommune publiserer statistikk og informasjon om hvordan kommunen jobber på dette feltet, som mange er opptatt av. Dette gir et godt grunnlag for å følge opp med hensiktsmessige tiltak. Arbeid som gjøres lokalt kan også være nyttige for andre kommuner og fylkeskommuner. Nasjonale myndigheter har derfor satt i gang et samarbeid mellom fem utvalgte kommuner og fylkeskommuner i 2019. Gjennom dette samarbeidet skal kommunene finne frem til gode tiltak for å forhindre vold i skolen og dele disse med andre skoleeiere.