Skriftlig spørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:894 (2019-2020)
Innlevert: 07.02.2020
Sendt: 10.02.2020
Besvart: 14.02.2020 av forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim

Marit Knutsdatter Strand (Sp)

Spørsmål

Marit Knutsdatter Strand (Sp): Det påløper 165 mrd. kr i årlig helsetap til muskelskjelettlidelser i følge Oslo Economics rapport "Bærekraft i praksis" (19.06.2019). Stortinget har vært pådriver for kiropraktikkens utvikling og posisjon gjennom en rekke suksessive vedtak over en 40-årsperiode. Det er gjort vedtak om å etablere en femårig masterutdanning for kiropraktorer ved et norsk universitet. UiB har lagt fram revidert skisse til en slik etablering.
Hva vil statsråden gjøre for å følge opp initiativene som er gjort for etablering av kiropraktorutdanningen?

Begrunnelse

Viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008) der det står:

"Komiteen viser til at Stortinget har vært pådriver for kiropraktikkens utvikling og posisjon gjennom en rekke suksessive vedtak over en 30-årsperiode:

– Pasientene får refusjon i 1976 med legehenvisning
– Offentlig autorisasjon 1989 Budsjett-innst. S. nr. 12 – 2007-2008 67
– Prøveordning i 1999 (Henvisningsprosjektet 2001- 2003)
– Landsdekkende ordning i 2006
– Sykmeldingsrett
– Henvisningsrett til spesialist og fysioterapi,
– Pasientene får direkte refusjon uten legehenvisning
– Stortingsvedtak 2004: "Stortinget ber Regjeringen legge til rette for en kiropraktorutdanning ved et norsk universitet.""

Viser videre til brev til 27. september 2019 fra Universitetet i Bergen til Kunnskapsdepartementet om revidert og oppdatert skisse til etablering av nasjonal kiropraktorutdanning med forespørsel om prosjekteringsmidler i 2020 på 1 million kr for å kunne opprettholde framdrift.

Henrik Asheim (H)

Svar

Henrik Asheim: Jeg viser til lnnst. 12 S (2016-2017) hvor "Flertallet ber regjeringen om å arbeide for at det blir etablert femårig masterutdanning for manuellterapeuter og kiropraktorer ved et norsk universitet." Universitetet i Bergen har i dag tilbud om en toårig masterutdanning i manuellterapi. Dette tilbudet bygger på en 3-årig fysioterapeututdanning. I statsbudsjettet for 2019 er det redegjort for status for arbeidet med å etablere en kiropraktorutdanning i Norge.
Kunnskapsdepartementet ba i 2017 Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen om å utarbeide en modell for en nasjonal kiropraktorutdanning, alternativer for kapasitet og kostnader ved å etablere en slik utdanning. Universitetet i Oslo viste i sitt svar til at de hadde utredet en modell i 2013, men at endrede forutsetninger blant annet om arealer innebar at de ikke tilrådde å etablere et kiropraktorstudium ved Universitetet i Oslo. Kunnskapsdepartementet mottok også høsten 2017 utredningen fra Universitetet i Bergen, og med oppdaterte forutsetninger og budsjett i 2019, som viste både de kortsiktige og langsiktige investerings- og driftskostnadene ved å etablere en femårig kiropraktorutdanning og et tverrfaglig forskningsmiljø på muskel- og skjeletthelse.
Universitetet i Bergen peker på behov for et årlig opptak på 20 studenter med studieplasser i kategori A i finansieringssystemet. Anslått oppstart er høsten 2023. Gitt at et eventuelt studietilbud innplasseres i kategori A, og at Universitetet i Bergen tildeles midler til 20 studieplasser, vil det gi utgifter over statsbudsjettet på om lag 46 mill. kroner årlig når studieplassene er fullt opptrappet i 2030. Utgiftene inkluderer anslag på resultatbasert uttelling for studiepoeng og kandidater og utgifter til lån og stipend gjennom Lånekassen.
I tillegg viser Universitetet i Bergen til andre driftskostnader og behov for investeringer i forbindelse med etablering av utdanningen. Universitetet i Bergen beskriver behov for investeringskostnader knyttet til blant annet areal, utstyr og prosjektering. I tillegg er det varige driftskostnader utover studieplasser, som omfatter blant annet kostnader for vitenskapelig personale, herunder rekrutteringsstillinger, og husleie. De samlede kostnadene vil variere fra år til år i en planleggings- og opptrappingsperiode på åtte år, og utgjør ifølge utredningen over hele åtteårsperioden totalt om lag 319 mill. kroner. Når planleggings- og opptrappingsperioden på åtte år er over, viser utredningen til at årlige driftskostnader er om lag 50 mill. kroner, som da kommer i tillegg til finansiering av studieplasser som omtalt over.
Universitetene og høyskolene er forvaltningsorganer med særskilte fullmakter og betydelig autonomi. Samtidig er de rammefinansierte, noe som også gir dem et handlingsrom for å prioritere områder og tiltak for å nå de nasjonale målene og de virksomhetsmålene de selv setter. Ett av de nasjonale målene som universitetene og høyskolene har ansvar for å følge opp, er god tilgang til utdanning. I tråd med dette har de også et ansvar for å dimensjonere studietilbudene sine innenfor gjeldende rammebevilgninger, i lys av endringer i kompetansebehov og etterspørsel etter studietilbud.
Samtidig vil jeg påpeke at regjeringen i de årlige budsjettprosessene vurderer det nasjonale kompetansebehovet og mulig behov for flere studieplasser. I den sammenheng vurderes også fremtidig behov for økte bevilgninger for å opprette kiropraktorutdanning, i likhet med andre utdanninger med økt bevilgningsbehov.