Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til næringsministeren

Dokument nr. 15:905 (2019-2020)
Innlevert: 10.02.2020
Sendt: 10.02.2020
Besvart: 19.02.2020 av næringsminister Iselin Nybø

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Sintef-rapporten Gull i grønne skoger? Analyse av mulighetene innen bioøkonomi i Innlandet 2015; peker på økt mulig verdiskaping på 20 mrd. og 25000 arbeidsplasser innen 2050. Skal dette realiseres kreves store endringer. Staten må styrke forskning, utdanning og sikre tilgang på kapital.
Ser statsråden at uten større endringer i statens bidrag, går en glipp av store muligheter?

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Representanten viser til en konkret rapport fra SINTEF, som er utarbeidet på oppdrag fra Hedmark fylkeskommune, som en oppfølging av Innlandets egen bioøkonomistrategi av 2017. Det eksplisitte formålet med rapporten er å styrke Innlandets egen evne til å legge til rette for ønsket utvikling i regionen. Rapporten skisserer derfor i hovedsak hvilke vurderinger regionale myndigheter bør gjøre for å fremme bioøkonomien i Innlandet, og ikke hva staten bør gjøre per se.
Jeg vil understreke at jeg fullt ut deler representantens oppfatning av at det er behov for en nasjonal satsing på bioøkonomi og at forskning, utdanning og tilgang på kapital er sentrale elementer i dette. Behovet for en nasjonal satsing var også bakgrunnen for at regjeringen la fram en nasjonal bioøkonomistrategi 2016. Denne strategien er fulgt opp gjennom en styrking av de nasjonale bevilgningene til bioøkonomi gjennom Forskningsrådet og Innovasjon Norge på til sammen 100 mill. kroner fra og med 2017, slik at den samlede støtten til den nasjonale bioøkonomien gjennom disse aktørene nå beløper seg til i overkant av 4 mrd. kroner årlig. Vi bestilte dessuten en felles handlingsplan fra Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA for konkretisering og oppfølging av føringene i strategien. Denne ble lansert mandag 10. februar i år.
Samtidig er det også sånn at staten gjennom næringspolitikken skal legge til rette for å fremme maksimal verdiskaping i den samlede økonomien, dvs. i hele landet og på tvers av ulike næringer. Det er til dels betydelige variasjoner i potensialet for lønnsom
næringsvirksomhet i de ulike delene av den nasjonale bioøkonomien. Dette skyldes både ulik betalingsvillighet i markedet for forskjellige sluttprodukter og at norsk konkurransekraft sammenlignet med andre land kan variere mellom næringer og regioner.
Tilsvarende vil det være variasjoner innenfor de ulike delene av bioøkonomien på hvilken effekt næringsaktivitet vil ha på utslipp av klimagassutslipp og mer effektiv og bærekraftig bruk av knappe naturressurser. Det er ikke nok å fremme en bioøkonomi som er bra for klima hvis den ikke er levedyktig over tid uten statlige subsidier. Det er heller ikke nok å fremme en bioøkonomi som er lønnsom hvis den ikke er bra for klima og miljøet. Derfor har regjeringen sagt at vi skal prioritere områder innenfor bioøkonomien som både bidrar til verdiskaping og sysselsetting på den ene siden og reduserte utslipp og mer effektiv utnyttelse av våre fornybare biologiske ressurser på den andre.