Skriftlig spørsmål fra Jon Engen-Helgheim (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:992 (2019-2020)
Innlevert: 17.02.2020
Sendt: 17.02.2020
Besvart: 25.02.2020 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Jon Engen-Helgheim (FrP)

Spørsmål

Jon Engen-Helgheim (FrP): Hva visste norske myndigheter om muligheten for at norske IS-medlemmer kunne straffeforfølges i Syria og hva ble gjort for å undersøke dette før den norske IS-kvinnen ble hentet hjem?

Begrunnelse

I et intervju i VG 13. februar med lederen for Utenriksdepartementet i de kurdiske selvstyremyndighetene i nordlige Syria åpnet Abdulkarim Omar opp for å straffeforfølge IS-medlemmer og sende barna deres hjem alene etter dom.
Å opprette en domstol i Syria vil være med på å oppfylle prinsippet om at forbryteren skal straffes der forbrytelsen har blitt begått. Dette åpner også for muligheten til at Norge ved behov kan motta barn uten at IS-medlemmer følger med og IS-medlemmer kan ikke bruke barn som et pressmiddel mot norske myndigheter slik regjeringen ga etter for i saken der en IS-kvinne ble hentet til Norge.
Om norske myndigheter visste om muligheten for domstol der nede før man besluttet å hente mor og hennes to barn, er det svært urovekkende. Dersom norske myndigheter ikke sjekket ut alle muligheter før kvinnen ble hentet, er det like urovekkende.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Hjemhentingen av den norske kvinnen og hennes to barn i januar ble gjennomført på et tydelig humanitært grunnlag, fordi vi fryktet sykdom hos det ene barnet. Mulighetene for uthenting av barnet uten resten av familien ble selvsagt undersøkt, men det var ikke mulig ettersom det ikke forelå et samtykke verken fra lokale myndigheter eller fra barnets mor. Utenrikstjenesten kan ikke hente barn fra utlandet i strid med foreldreansvaret, uavhengig av årsaken til at barnet befinner seg i utlandet.
Vi noterer oss det nylige utspillet fra den selverklærte autonome administrasjonen i det nordøstlige Syria om å gjennomføre lokale rettsprosesser mot antatte utenlandske IS-krigere. Vi ble kjent med dette etter at representanter fra den selverklærte autonome administrasjonen i det nordøstlige Syria besøkte Helsinki 29. januar 2020. Det er i utgangspunktet positivt at den selverklærte autonome administrasjonen er innstilt på å bistå i spørsmål om rettsforfølgelse. Samtidig reiser dette en rekke utfordringer, både juridiske og politiske. En utfordring er også at området er ustabilt. Vi har sett at kontrollen i området kan endre seg raskt. Vi kjenner ikke til at det har vært avviklet lokale rettsprosesser mot utenlandske kvinner med tilknytning til IS så langt. For øvrig, selv etter en eventuell rettsforfølgelse lokalt, måtte også den eller de med foreldreansvar ha samtykket til at barn ble hentet til Norge alene.
Det er viktig med effektiv, uavhengig og troverdig straffeforfølgning av de massive overgrepene som har funnet sted i Syria og Irak. Straffeforfølgning bør i utgangspunktet gjennomføres der forbrytelsene har funnet sted, og løsningen bør være langsiktig. Vi følger med på sakskomplekset og konsulterer nærstående land.