Skriftlig spørsmål fra Hege Haukeland Liadal (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:995 (2019-2020)
Innlevert: 18.02.2020
Sendt: 18.02.2020
Besvart: 26.02.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Hege Haukeland Liadal (A)

Spørsmål

Hege Haukeland Liadal (A): Mange yngre kvinner opplever å få livmorhalskreft til tross for normale celleprøver.
Hva vil statsråden gjøre for å kvalitetssikre testene for de yngre kvinnene som deltar i Livmorhalsprogrammet, slik at vi kan redusere antallet feiltolkede celleprøver også i denne gruppen?

Begrunnelse

Forekomsten av livmorhalskreft er sterkt redusert de siste årene. Dette takket være det norske livmorhalsprogrammet. Men dessverre gjelder ikke de positive tallene for yngre kvinner. Tvert imot er det en økning i forekomsten av livmorhalskreft hos yngre kvinner. Det skyldes ikke at de ikke tester seg. Årsaken er at vi ikke har gode nok tester for denne gruppen.
For yngre kvinner i alderen 25-33 år blir fremdeles celleprøvene analysert i mikroskop (cytologi). Dette betyr at celleforandringer kan overses, og at de får livmorhalskreft på tross av at de følger programmet, tester seg jevnlig og har normale celleprøver. Feiltolkede celleprøver har ført til at Norsk pasientskadeerstatning har utbetalt mer enn 60 millioner kr de siste 5 årene.
For voksne/eldre kvinner (34-69 år) er cytologi erstattet med en HPV-test, som er mer presis en tradisjonell cytologi, men som ikke egner seg for yngre kvinner. For å unngå å overse celleforandringer hos yngre kvinner, har derfor flere sykehus selv valgt å kvalitetssikre cytologi for disse med en norskutviklet test (HPV mRNA test) og med gode resultat. Dessverre eksisterer det ikke midler på avdelingenes egne budsjett til å opprettholde denne praksisen. Enn så lenge er ikke denne testen en del av livmorhalsprogrammet, og den dekkes heller ikke gjennom sykehusenes innsatsstyrte finansiering. Dette bør vi gjøre noe med, slik at Livmorhalsprogrammet kan gi en reell trygghet også for yngre kvinner og redusere forekomsten av livmorhalskreft.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Livmorhalsprogrammet er viktig for å redusere forekomst av livmorhalskreft. Programmet har en styringsgruppe, ledet av Helsedirektoratet, som har ansvar for løpende kvalitetskontroll av programmet og for å behandle forslag til endringer.
Jeg har forelagt spørsmålet for Helsedirektoratet som har gitt følgende tilbakemelding:

"Det er riktig at det ikke har vært en nedgang i livmorhalskrefttilfellene hos kvinner mellom 25-29 år i årene 2016 og 2017. Dette kan skyldes flere forhold. Tall fra Kreftregisteret viser at denne aldersgruppen har lavest oppmøte av alle aldersgrupper av kvinner i screeningalder. Det er dermed nærliggende å anta at mye kan forklares med lavt oppmøte til screening. En grunn til at vi ser en nedgang i oppmøte hos de yngre kvinnene fra 2005 kan være at det på dette tidspunktet ikke lenger ble anbefalt å ta rutinemessig celleprøver av kvinner som del av svangerskapskontrollen eller ved prevensjonsveiledning. Økningen som igjen er observert i oppmøte blant de yngre kvinnene etter 2014 er antatt å skyldes innflytelse fra avdøde Thea Steen samt bloggere som har fremsnakket deltakelse i Livmorhalsprogrammet.
Det er korrekt at dagens screeningprogram tester screeningdeltagende kvinner i alderen 25-33 med konvensjonell celleprøve (også kalt cytologi), og at alle fylker i Norge gradvis og kontrollert ruller ut HPV testing for alle screeningdeltagende kvinner i alderen 34-69 år. Innen år 2022 vil alle kvinner i Norge over 34 år bli testet med HPV når de deltar i Livmorhalsprogrammet. For de yngre kvinnene vil HPV testing ikke være nyttig som metode, da HPV infeksjoner er svært vanlig i denne aldersgruppen. Tester vi denne unge gruppen av kvinner med HPV vil vi få for mange falske positive prøvesvar med overbehandling som resultat. Praksis i Norge er i tråd med internasjonaler retningslinjer, der HPV frarådes som screeningmetode for kvinner under 30 år. Cytologi anses således som den mest egnede metoden for yngre kvinner. Cytologi har en sensitivitet (som i dette tilfellet betyr testens evne til å finne de kvinnene som faktisk har celleforandringer) på rundt 70 %. Dermed vil ikke alle kvinner som har celleforandringer oppdages av testmetoden cytologi. Screeningprogrammet anbefaler imidlertid kvinner under 34 år å teste seg hvert 3 år. Siden livmorhalskreft utvikles over flere år (10-20 år), vil man kunne fange opp en oversett celleprøve ved neste screeningrunde. Programmet får dermed en sensitivitet på rundt 90%.
Hva gjøres?
Mange tiltak er iverksatt for å bedre sensitiviteten til et cytologi-baserte screeningsprogrammet for kvinner under 34 år, og styringsgruppen for Livmorhalsprogrammet samt Kreftregisteret, som drifter Livmorhalsprogrammet, har kontinuerlig oppmerksomhet på dette. Av ting som gjøres er ulike informasjonskampanjer (f.eks. "sjekk-deg kampanjen") for å få de yngre kvinnene til å delta i screening som anbefalt (hvert 3 år for de under 34 år). Videre gjennomføres det såkalte audits (regranskninger) av celleprøver i laboratoriene for å øke kvaliteten på selve analysene. Kreftregisteret gir også informasjon til prøvetakende leger om hvordan de best tar selve celleprøven av kvinnens livmorhals, for på denne måten å sikre at prøvetaker får med nok og relevante celler. Styringsgruppen for Livmorhalsprogrammet vurderer også om det bør stilles krav til at erfaring og kompetanse hos prøvetakerne. I tillegg har Helsedirektoratet i 2020 nedsatt en arbeidsgruppe som utreder hvordan regranskning av celleprøvene bør gjennomføres, med økt kvalitet på analysene i laboratoriene som mål.
Forslaget med bruk av HPV mRNA testen som kvalitetssikring av celleprøver for de yngre kvinnene, er ikke anbefalt av hverken Styringsgruppen for Livmorhalsprogrammet eller Kreftregisteret. Grunnen til dette er at den aktuelle testen ikke tilfredsstiller de faglige kravene som er satt for HPV tester som benyttes i Livmorhalsprogrammet. De eksisterende faglige kriteriene er utarbeidet av en ekspertgruppe som også vurderer nye og eksisterende HPV tester opp mot de satte kriteriene. HPV tester som ikke er vurdert som egnet i dagens screeningprogrammer er ikke finansiert gjennom sykehusets innsatsstyrte finansiering. Styringsgruppen for Livmorhalsprogrammet og Kreftregisteret er kjent med praksisen med bruken av den aktuelle testen på enkelte sykehus i Norge. Det finnes per i dag ingen bred vitenskapelig evidens for bruk av mRNA testen slik det praktiseres ved de sykehusene, og praksisen er heller ikke i tråd med internasjonale retningslinjer. Styringsgruppa for Livmorhalsprogrammet og Kreftregisteret anbefaler derfor ikke denne praksisen og har også skrevet brev til de aktuelle helseregioner og meldt sin bekymring for eksisterende praksis. Dette da de anser praksisen som utprøvende og mer egnet i en studie, enn som kvalitetssikring i et nasjonal finansiert screeningprogram. Styringsgruppen for Livmorhalsprogrammet og Kreftregisteret forutsetter at screeningprogrammets algoritme følges. Algoritmen har status som en nasjonal retningslinje som tjenesten bør forholde seg til."