Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1001 (2019-2020)
Innlevert: 18.02.2020
Sendt: 19.02.2020
Besvart: 24.02.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Det er flere eksempler på at med dagens politiattestordning kan personer som har begått seksuelle lovbrudd være trenere for barn og ungdom, blant annet fordi attestene er enkle å forfalske.
Vil statsråden ta initiativ til en sikrere politiattestordning, for eksempel ved å tilrettelegge for digitale politiattester via Altinn?

Begrunnelse

NRK hadde den 17.februar en sak som viste at en mann som var dømt for seksuell omgang med barn under 16 år, fikk trenerjobb for mindreårige fotballspillere. Vedkommende hadde i dette tilfellet forfalsket politiattesten. En ren attest viser at man er skikket til å jobbe med mindreårige, men dessverre gir dagens ordning gir en falsk trygghet, blant annet fordi det er lett å forfalske attestene. En trener kan for eksempel endre datoen på en gammel attest og fremvise denne til sin nye klubb. Siden klubben av personvernhensyn ikke har lov til å oppbevare attesten trenger ikke overgriperen å vise den flere ganger. I dag finnes det ikke noe register der frivillige organisasjoner kan søke opp trenere eller andre før de ansettes. NIF eller klubbene får heller ikke beskjed dersom det felles en dom over en trener som allerede er ansatt i klubben. Flere aktører innen idretten foreslår en ordning der attestsvaret til klubbene kommer via den sikre tjenesten Altinn, som krever innlogging med for eksempel BankID. Erfaringer fra Danmark viser at en digitalisering både er sikrere og effektiviserer saksbehandlingstiden.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Det følger av politiregisterloven at det er den enkelte selv som kan søke om politiattest, og at attesten skal sendes søkeren. Tidligere ble dette gjort på papir, men søknad om og utstedelse av politiattest er nå digitalisert.
Begrunnelsen for at attesten skal sendes søkeren og ikke mottakeren av attesten, er at den enkelte skal ha kontroll på opplysninger om seg selv og mulighet til å få korrigert eventuelle feil før attesten går til mottaker. Det er imidlertid adgang til at attesten kan sendes direkte til mottaker dersom det foreligger skriftlig samtykke fra søkeren. En politiattest vil kunne inneholde opplysninger som er svært sensitive for den det gjelder, og jeg mener derfor at det er et viktig prinsipp at den enkelte selv skal ha kontroll på disse opplysningene.
La meg også benytte anledningen til å understreke at jeg er redd man ofte overvurderer hva en politiattest faktisk viser. En politiattest gir kun opplysninger om en person har vært ilagt straff eller andre strafferettslige reaksjoner eller er under straffeforfølgning for de straffebud som skal vises på attesten. En attest uten merknader er dermed ingen garanti for at en person ikke har begått, eller kommer til å begå, lovbrudd, og sier heller ingenting om hvorvidt personen er egnet til den aktuelle oppgaven.. Det er derfor viktig at den arbeidsgiveren eller organisasjonen som mottar en politiattest ikke unnlater å drive et bevisst arbeid for å skape trygge rammer for de sårbare gruppene som man ønsker å beskytte mot overgrep eller fare. Den enkelte virksomhet har et selvstendig ansvar for å forebygge overgrep mot mindreårige, eksempelvis ved å utarbeide interne rutiner for å forebygge overgrep samt gjennomføre grundige ansettelsesintervjuer og kontrollere referanser.