Skriftlig spørsmål fra Masud Gharahkhani (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1012 (2019-2020)
Innlevert: 19.02.2020
Sendt: 20.02.2020
Besvart: 02.03.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Masud Gharahkhani (A)

Spørsmål

Masud Gharahkhani (A): Hva har Norge bidratt med for den humanitære situasjonen i Moria-leirene, og hvilke nye initiativ vil regjeringen ta for å forbedre den humanitære situasjonen?

Begrunnelse

Den 15 oktober 2019 fremmet jeg en interpellasjon om Norges bidrag for mottakerland og transittland i flyktningpolitikken. Dessverre kunne ikke utenriksministeren svare på hvordan vi skulle stille opp enda mer for transittlandene som Hellas på det tidspunktet. Det måtte andre statsråd svare på.
Det kommer daglig rapporter om graverende forhold i Moria-leirene på Lesvos. Norge må bidra aktivt for å avhjelpe den humanitære situasjonen for tusenvis av mennesker som lever under svært dårlige forhold. Spesielt bør Norge bidra ekstraordinært for å forbedre barnas situasjon i leirene. Skal vi lykkes med å ha en rettferdig og kontrollert flyktningpolitikk, er vi helt avhengige av bedre internasjonalt samarbeid.
Da må alle gjøre sin del. Norge er på topp i mottak av kvoteflyktninger og det er viktig. Men vi trenger i tillegg en proaktiv regjering som gjør en effektiv internasjonal innsats for å hjelpe transittland og mottakerland til å håndtere tilstrømninger av flyktninger og migranter. Derfor har Arbeiderpartiet tatt initiativ for å etablere en Solidaritetspott på 5 milliarder.
Den viktigste innsatsen Norge kan gjøre dersom vi ønsker oss en solidarisk flyktningpolitikk er stille opp for de hundretusenvis av flyktninger som er i mottakerland og for de tusenvis som er transittland som Hellas i dag. Situasjonen for flyktninger i Hellas er uholdbar. Derfor forventer vi at Norge bistår slik at flyktningene i Hellas blir behandlet på en human og rettssikker måte.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Utviklingen i Hellas, særlig på øyene, gir grunn til bekymring, og presset på det greske migrasjonssystemet følges nøye av Norge og andre europeiske land.
Situasjonen på Lesvos og de øvrige øyene må ses i sammenheng med situasjonen i Hel-las for øvrig, herunder utfordringene innenfor det greske asylsystemet. For å avhjelpe situasjonen, er det avgjørende å bygge opp asylsystemet og kapasiteten slik at det blir robust nok til å håndtere og behandle asylsøkere og –søknader på en god og effektiv måte. Det er greske myndigheters ansvar å sørge for at driften av leirene og tilgangen på basistjenester er i samsvar med EUs standarder, blant annet etter mottaksdirektivet.
Det er gjort mye for å styrke det greske asylsystemet de siste årene. Norge har over lengre tid bidratt med EØS-midler for å styrke migrasjonshåndteringen i Hellas, og oppmerksomheten har særlig vært rettet mot sårbare grupper. Vi har nå gått inn i en ny periode med EØS-midler, der Norge vil bidra med 33 millioner euro, nærmere 350 millioner kroner, til to programmer knyttet til migrasjonssituasjonen i Hellas. I denne perioden vil EØS-midlene blant annet bli brukt til å styrke migrasjonsforvaltningen, bi-dra til verdige og rettighetsbaserte mottaksforhold, kvalitetssikring av asylsaksbehandlingen, fri rettshjelp til sårbare grupper av asylsøkere, frivillig assistert retur og reintegrering av sårbare grupper.
Norge bidrar også med personell og kompetanse til å hjelpe med den umiddelbare håndteringen av migrasjonssituasjonen i Hellas gjennom å sende eksperter fra utlendingsforvaltningen til operasjoner i Hellas i regi av EUs asylbyrå (EASO).