Skriftlig spørsmål fra Siv Mossleth (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1027 (2019-2020)
Innlevert: 21.02.2020
Sendt: 21.02.2020
Besvart: 02.03.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Siv Mossleth (Sp)

Spørsmål

Siv Mossleth (Sp): Mener statsråden at avgiftsøkninger og liberalisering av taxinæringen vil gjøre det enklere for funksjonshemmede å få tilgang på drosje, eller vil statsråden reversere endringene som er vedtatt?

Begrunnelse

På NRK.no 21.2.2020 kan vi lese om Tove Linnea Brandvik som deltok i NRK-debatt om funksjonshemmedes rettigheter. Etter sendingen fikk hun ikke drosje fordi hun sitter i rullestol. Oslo Taxi kunne ikke stille med drosjer som kunne transportere rullestoler på kveldstid. Regjeringen innfører fra 1.juli en rekke lovendringer for taxinæringen, blant annet oppheves antallsreguleringen med tilhørende driveplikt, sentraltilknytningsplikten for drosjer oppheves. Før lovendringene ble vedtatt advarte organisasjoner for funksjonshemmede mot forslaget om deregulering av drosjetilbudet, og frykter for transporttilbudet for sine medlemmer. Regjeringen valgte å ikke ta hensyn til dette, og gjennomførte lovendringene.
I tillegg til lovendringer har regjeringen ført en avgiftspolitikk som gjør at de største drosjene går opp over 200.000 kroner i pris. Dette er typisk de drosjene som brukes til å kjøre funksjonshemmede.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Som ny samferdselsminister i den sittende regjeringen vil jeg selvsagt videreføre regjerningens politikk på området, og følge opp Stortingets vedtak i saken.
Rapporter fra Konkurransetilsynet og Forbrukerrådet viser at drosjemarkedet ikke fungerer optimalt. De fremhever særlig svak prisinformasjon og høye etableringsbarrierer som viktige forklaringsfaktorer. Nesten halvparten av kjørte kilometer i drosjenæringen er tomkjøring. Tomkjøring fører til økte priser, lengre arbeidsdager og mer forurensing. Det har derfor vært et behov for å gjøre endringer i drosjenæringen.
Medieoppslag den siste tiden viser at drosjetilbudet til rullestolbrukere ikke er tilfredsstillende over alt, hele tiden. Dette er enda et eksempel på at dagens drosjeregelverk ikke fungerer optimalt.
Vi skal ha et drosjemarkedet som fungerer godt i hele landet, og for alle de ulike passasjergruppene. Det store flertallet av personer med nedsatt funksjonsevne har ikke behov for spesialutstyrt drosje, men kan benytte seg av de ordinære drosjene, eller andre offentlige transporttilbud.
Behovet for, og etterspørselen etter, spesialtilpassede kjøretøy vil være det samme før og etter regelendringene. Endringene gir imidlertid aktørene i markedet større fleksibilitet enn under dagens regulering til å tilpasse tilbudet til etterspørselen. Dette kan bidra til at det utvikles gode markedsløsninger også for transport av funksjonshemmede der etterspørselen er tilstrekkelig.
Offentlige myndigheter, som helseforetakene og kommunene, kjøper i dag transport for personer med nedsatt funksjonsevne, og kan da stille krav om universell utforming. Det offentlige betaler også for andre transportordninger, som TT-ordningen som dekker fritidsreiser for personer med nedsatt funksjonsevne. Offentlige kjøp bidrar, i kombinasjon med øvrig etterspørsel etter universelt utformede drosjer, til at det er og vil være en viss andel spesialtilpassede drosjer i markedet.
Dersom markedet ikke tilbyr et tilfredsstillende tilbud for funksjonshemmede på kommersielt grunnlag kan fylkeskommunene kjøpe ytterligere slik kapasitet eller stille krav om universell utforming i enerettskontrakter. Det kan også være et alternativ for fylkeskommunene å etablere tilskuddsordninger med støtte til spesialutstyr i drosje.
Drosjer ble tidligere belastet med 40 pst. av engangsavgiften for tilsvarende personbiler. Fordelen har blitt skjerpet inn gradvis, og ble endelig avviklet i forbindelse med budsjettet for 2019. Da ble drosjer gjenstand for samme satser i CO2 komponenten og vektkomponenten som personbiler. Endringen var begrunnet i miljøhensyn, ved at engangsavgiften skal gi like sterke insentiv til å kjøpe kjøretøy med lave utslipp til drosjevirksomhet som til personbiler for øvrig. Transport av funksjonshemmede i universelt utformede kjøretøy skjer primært med kjøretøy som avgiftsmessig defineres som busser. Busser omfattes ikke av engangsavgiften og avviklingen av drosjefordelene skulle derfor i utgangspunktet være uten betydning for disse.
I merverdiavgiftssystemet er det lav sats på 12 pst. for enkelte typer tjenester. Dette gjelder blant annet persontransport, som også omfatter drosjetjenester. Siden 2006 har den lave satsen har blitt økt i flere omganger. Senest i forbindelse med budsjettet for 2018 da satsen ble økt fra 10 til 12 pst. I budsjettet for 2018 ble det lagt til grunn at satsøkningen kunne føre til en økning av prisene på de aktuelle tjenestene på maksimalt 1.82 pst.
Det er ikke unaturlig naturlig at reformer skaper noe usikkerhet og oppmerksomhet, og jeg er forberedt på at det kan oppstå utfordringer i forbindelse med de vedtatte endringene. Jeg vil følge nøye med på utviklingen i drosjemarkedet fremover, og bidra til å finne løsninger på de utfordringene som eventuelt oppstår innenfor rammene som er satt. Utviklingen i drosjetilbudet for funksjonshemmede vil jeg ha særlig oppmerksomhet på. Endringene skal evalueres etter tre år. Også i en slik evaluering vil transporttilbudet for funksjonshemmede ha en viktig plass.