Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1031 (2019-2020)
Innlevert: 21.02.2020
Sendt: 24.02.2020
Besvart: 02.03.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Hvordan vil helseministeren i samråd med kommunalministeren sørge for at BPA blir mest mulig likebehandlet i kommunene, uavhengig av hvor i landet man bor?

Begrunnelse

20. februar kunne vi i Dagsavisen lese at Sanaa på to år som trenger bistand 24 timer i døgnet får mindre enn halvparten antall timer BPA. Sykehuset mener at familien trenger bistand hele døgnet, mens bydelen har gitt avslag på klagen. Det kan ikke være sånn at innbyggere i kommunene blir omsorgsflyktninger og må flytte til andre kommuner og bydeler for å få et bedre BPA-tlbud. BPA er en lovfestet rettighet, men dessverre ser vi at praksisen i kommunene er vidt forskjellig. Nå også på bydelsnivå. Saken med Sanaa føyer seg inn i rekken hvor enkeltmennesker blir offer for saksbehandlingsfeil hvor man ser helt bort ifra helsefaglige råd fra spesialister og leger, og ikke minst brukerperspektivet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Den siste tiden har det vært stort fokus på ordningen med brukerstyrt personlig assistanse. Det er jeg glad for. Brukerstyrt personlig assistanse er en viktig ordning for personer med nedsatt funksjonsevne. Debatt og diskusjon bidrar til at vi får mer kunnskap om og kjennskap til hva som er viktig for at ordningen skal fungere så godt som mulig. Som jeg nevnte i mitt brev til landets ordførere i 2017 er jeg opptatt av at ordningen skal fungere i tråd med intensjonen.
Det er kommunen som har ansvaret for at innbyggerne mottar nødvendige helse- og omsorgstjenester på et forsvarlig nivå. Kommunen må gjøre en selvstendig vurdering av den enkeltes behov for helse- og omsorgstjenestebehov. Både spesialisthelsetjenestens vurderinger og brukerens rett til medvirkning vil være sentrale momenter i kommunens helhetsvurdering, sammen med blant annet medisinske, sosiale og andre faglige momenter. På bakgrunn av denne helhetsvurderingen vil kommunen utforme et forsvarlig tjenestetilbud til brukeren som skal dekke dennes nødvendige behov for helse- og omsorgstjenester. På hvilken måte disse tjenestene skal organiseres er også en del av denne vurderingen.
Så er jeg kjent med at bruker- og interesseorganisasjonene opplever at omfanget av ordninger med brukerstyrt personlig assistanse varierer mellom kommunene. Denne problemstillingen, som representanten her tar opp, er en del av mandatet til det offentlig oppnevnte utvalget om brukerstyrt personlig assistanse. I mandatet har regjeringen bedt utvalget om å "vurdere hvordan ordningen bør utformes for å sikre at flytting mellom kommuner i mindre grad skal påvirke timetallet som er innvilget, og for at innvilgelse av timetall for brukerstyrt personlig assistanse skal baseres på en faglig vurdering. Utvalget bør derfor sammenligne tildelingspraksis, med sikte på å utrede grep for å redusere forskjellene mellom kommuner." Jeg ser frem til å motta utvalgets innstilling om blant annet denne problemstillingen.
Avslutningsvis vil jeg også minne om at regjeringen har et sterkt fokus på å gjøre hverdagen enklere for familier som har barn med behov for sammensatte tjenester. Familier som står i krevende omsorgsoppgaver trenger helhetlige og koordinerte tjenester.
Regjeringen arbeider derfor med en likeverdsreform som tar sikte på å gjøre hverdagen enklere for familier med barn med sammensatte behov. Regjeringen er også opptatt av å anerkjenne pårørende som ressurs, både for sine nærmeste og for samfunnet. Regjeringen arbeider derfor med egen pårørendestrategi.