Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1113 (2019-2020)
Innlevert: 28.02.2020
Sendt: 02.03.2020
Besvart: 09.03.2020 av forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Hva vil ministeren gjøre for at alle studentene som i dag går siste kullet under den gamle lærerutdanningen, der studieløpet er 4 år, skal få muligheten til å ta mastergrad på lik linje med andre nyutdannede og hvem sitt ansvar mener ministeren det er at også disse studentene får denne muligheten?

Begrunnelse

I BergensAvisen (BA kunne vi tidligere denne uken lese om lærerstudenter i Høgskulen på Vestlandet som går siste året under den gamle lærerutdanningen som ikke får ta ett siste studieår for å ta mastergrad på lik linje med alle andre som studerer til å bli lærere "nå til dags" gjør. At studentene ønsker å stille på likefot med andre nyutdannede er, etter min vurdering forståelig. Studentene hevder de ikke har fått god nok informasjon fra høyskolen slik at også de skulle ha mulighet til å ta mastergrad. Studentene føler seg i tillegg urettferdig behandlet, fordi Høgskolen altså har fjernet deres muligheter til å ta mastergrad i.o.m. at HVL har fjernet opptak til flere studier, og i tillegg at de har mistet viktige fag som ville kvalifisert dem til masterprogrammet.
I likhet med Høyre og høyere utdanningsministeren, har SV støttet innføringen av en masterutdanning, Når nå vi ser at flere studenter som pr dags dato er på den gamle ordningen ikke har mulighet til å ta denne masteren håper jeg ministeren er enig med meg i at en må strekke seg langt for å sørge for at de som er på det gamle "løpet" også skal få mulighet til å ta mastergrad.

Henrik Asheim (H)

Svar

Henrik Asheim: Regjeringen ønsker at flere lærere skal ha mastergrad. Jeg deler derfor oppfatningen til representanten Fagerås om at studenter i de fireårige grunnskolelærerutdanningene skal sikres gode overgangsordninger til masterutdanning.
Ved innføringen av de fireårige grunnskolelærerutdanningene i 2010 ble det lagt til rette for en struktur som sikrer mulighet for overgang til master etter 3. studieår. I forskrift om rammeplan står det slik, jf. også departementets rundskriv F-05-10:
Ved overgang til masterutdanning etter 3. studieår vil det første året i masterutdanningen erstatte fag i det 4. studieåret i grunnskolelærerutdanningen.
I 2017 tildelte regjeringen 41,5 millioner kroner i rammen til institusjonene som tilbyr grunnskolelærerutdanning. Midlene skulle gå til å sikre god implementering av de nye femårige grunnskolelærerutdanningene. I tildelingsbrevet ble institusjonene blant annet bedt om å legge til rette for overgangsmuligheter til masterutdanning for studenter som er inne i det fireårige studieløpet.
Representanten spør hvem jeg mener er ansvarlig for at studentene i den fireårige utdanningen skal få mulighet til å ta mastergrad. Ansvaret for forskrift om rammeplan ligger hos departementet. Strukturen i forskriften åpner for at studentene kan starte på masterutdanning etter det tredje året. Det er likevel institusjonenes ansvar å legge til rette for å informere om slike utdanningstilbud.
Studentene har også et ansvar for å holde seg informert om studiemuligheter og frister.
Det vil være svært utfordrende for universitetene og høyskolene å imøtekomme fagspesifikke ønsker for hver enkelt student. Studietilbud lyses derfor ut med forbehold om tilstrekkelig mange søkere. Ved liten søkning kan institusjonene forbeholde seg retten til å avlyse et fag- eller studietilbud.
Departementet har generelt oppfordret institusjonene til å finne en god arbeidsfordeling om mastertilbud i grunnskolelærerutdanningene. Jeg vil fortsatt være oppmerksom på hvordan institusjonene tilrettelegger for overgang fra fireårig til femårig grunnskolelærerutdanning.