Skriftlig spørsmål fra Øystein Langholm Hansen (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1121 (2019-2020)
Innlevert: 29.02.2020
Sendt: 02.03.2020
Besvart: 05.03.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Øystein Langholm Hansen (A)

Spørsmål

Øystein Langholm Hansen (A): Er det sånn å forstå, at statsråden ikke kan ta selvstendig initiativ til å innføre strekningsvise gjennomsnittsmålinger av fart, såkalt streknings-ATK, men at Statens vegvesen må søke om dette?

Begrunnelse

I avisa Strandbuen, den 26. februar 2020, kan man lese en artikkel vedrørende råkjøring i den nye Ryfylketunnelen, som er en del av Ryfast. I artikkelen viser journalisten til en selvopplevd hendelse i tunnelen, der han blir forbikjørt av to biler, der han anslår farten til den ene til over 140 km/t. Farten kan ikke bekreftes, fordi det ikke foretas kontroll av fart i tunnelen av andre enn politiet. Biler filmes ikke i tunnelen under normalsituasjoner. De filmes bare dersom det skjer noe uventet, som f.eks. stopp eller kjøring i feil retning.
Strekningsvis-ATK er ikke innført i Ryfast, men den 8.mars 2019 skrev Stavanger Aftenblad, i en artikkel som omtaler at Fylkesmannen i Rogaland krever innført denne teknologien i Ryfast, at «Dette var planlagt frå starten av prosjektet. Alt er teknisk på plass for å ta systemet i bruk.» Men dette utstyret ble montert før Granavolden-plattformen ble nytt grunnlag for regjeringens samarbeid. I Granavolden ble regjeringspartiene enige om å «begrense bruken av streknings-ATK». Derfor er ikke denne teknologien tatt i bruk i Ryfast. Statsråden har tidligere bestemt at det skal innføres streknings-ATK i Ålesundstunnelene og i Mælefjelltunnelen. Lokalavisa skriver at de har spurt statsråd Hareide om det nå også er blitt mer aktuelt med streknings-ATK i Ryfast. Avisa hevder at de ikke fikk et klart svar, men at statsråden viser til at Statens Vegvesen enda ikke har søkt om etablering av strekningvis-ATK i Ryfast.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: I arbeidet for nullvisjonen om ingen drepte eller hardt skadde i transportsektoren, er streknings-ATK åpenbart et svært viktig virkemiddel.
Kriteriene for bruk av streknings-ATK er strenge og faglig begrunnet. De skal sikre at tiltaket bare settes inn der hvor for høy fart og/eller ulykker er et dokumentert trafikksikkerhetsproblem, og der streknings-ATK etter en faglig vurdering anses som det beste og mest kostnadseffektive trafikksikkerhetstiltaket. I dette ligger det bl.a. krav til målinger av fartsnivå og beregning av skadekostnader. Kriteriene er fastsatt av Statens vegvesen og Politidirektoratet. Jeg mener det er viktig ut fra å sikre tiltakets treffsikkerhet og legitimitet, at dette forblir en faglig vurdering.
Statens vegvesen har i samarbeid med politiet, gjennomgått eksisterende kriterier for bruk av streknings-ATK og nylig fremmet forslag om reviderte kriterier til Samferdselsdepartementet. Fram til de nye kriteriene er gjennomgått og fastsatt, viderefører jeg en praksis etablert under denne regjeringen, der Statens vegvesen kan fremme forslag til Samferdselsdepartementet om etablering av streknings-ATK på enkeltstrekninger der dette av fagetaten vurderes å være nødvendig og best egnet for å ivareta trafikksikkerheten.