Skriftlig spørsmål fra Nina Sandberg (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1109 (2019-2020)
Innlevert: 01.03.2020
Sendt: 02.03.2020
Besvart: 09.03.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Nina Sandberg (A)

Spørsmål

Nina Sandberg (A): Sykehusskandalen på Sørlandet vokser i omfang, melder NRK 26. februar. Leger som ikke er kvalifiserte truer pasientenes sikkerhet. 132 berørte opererte pasienter ved Flekkefjord har fått tilbud om ny vurdering, 200 i Kristiansand.
Hva vil statsråden foreta seg for forebygge framtidige skandaler, og hindre at leger som er under tilsyn (eller i verste fall uten autorisasjon) får fortsette å behandle pasienter, i eller utenfor Norge?

Begrunnelse

Sørlandet sykehus har hatt flere tilsynssaker mot seg de siste årene. Helsetilsynet konkluderte i 2019 at Flekkefjord sykehus er drevet på en uforsvarlig måte. En av kirurgene der er involvert i syv av sakene der det er konkludert med lovbrudd. Samtidig er han involvert i syv pågående tilsynssaker. To av de nye tilsynssakene er fra Kristiansand, der legen ble overført etter de mange tilsynssakene i Flekkefjord. Legen opererte ved sykehuset i elleve år uten å være utdannet ortoped. Det visste ledelsen. Ansatte varslet flere ganger, uten at noe ble gjort. Helsetilsynet gransker fremdeles denne legen, og han risikerer å miste autorisasjonen. Flere andre leger i Flekkefjord har også utført operasjoner som har ført til pasientskader de siste årene (kilde: NRK).
Pasienter må være trygge på at leger har den nødvendige kompetansen. Statsråden sa i spørretimen 12. februar at denne saken viser viktigheten av å ha gode systemer og reguleringer som sikrer pasientsikkerhetshensyn, men ville avvente tilsynsresultater og internrevisjon.
Siden 2010 har velferdsutvalget i Nordisk råd arbeidet for et nordisk elektronisk helseregister over helsepersonell som har feilbehandlet pasienter.
Nordisk Ministerråd sa nei, og ville heller få til en tettere nordisk informasjonsutveksling innenfor EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv 2013/55/EU. Varslingen foregår via Internal Market Information system (IMI). Nordisk råd vedtok i 2015 å akseptere et kompromiss som gikk ut på at hvis IMI-systemet skulle vise seg ikke å være tilstrekkelig for å håndtere varslinger og tilsynssaker, bør det opprettes et nordisk register over leger som har mistet sin autorisasjon.
Det er grunn til å spørre hvorvidt Norge i 2020 har gode nok systemer både internt og internasjonalt, for å hindre ikke kvalifisert personell adgang til pasientbehandling.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg vil innledningsvis være tydelig på at det sakskomplekset som er avdekket ved Sørlandet sykehus HF, er svært alvorlig. Det pågår som kjent allerede en gjennomgang av situasjonen, både i regi av tilsynsmyndigheter og av konsernrevisjonen i Helse Sør-Øst RHF. Sykehuset har også satt inn tiltak overfor berørte pasienter.
Hensynet til pasientsikkerhet står selvfølgelig helt sentralt i helselovgivningen. Pasienter skal ha en trygghet for at helsepersonell som behandler pasienter på sykehus har den nødvendige kompetansen.
På generelt grunnlag vil jeg understreke at det er ledelsen ved helseforetakene som har et lovpålagt ansvar for at helsehjelpen som ytes ved sykehuset er forsvarlig, og at det arbeides kontinuerlig med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.
Det følger av både lov og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring at ledelsen kontinuerlig må planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten slik at helsetjenestene er forsvarlige. Det skal blant annet sikres at helsepersonell har de nødvendige kvalifikasjonene til å utføre de oppgavene de er satt til å utføre. Dette innebærer blant annet en plikt til å ha oversikt over medarbeideres kompetanse og behov for opplæring, ha oversikt over avvik og uønskede hendelser, og å rette opp uforsvarlige forhold. Det skal sørges for korrigerende tiltak slik at tjenestene blir forsvarlige. Ledelsen ved en virksomhet kan f.eks. frata eller endre en ansatts oppgaver hvis det er nødvendig for å sikre forsvarlig virksomhet. Det er virksomheten selv som må sette i verk tiltak for å hindre at uønskede hendelser skjer igjen. Det at disse pliktene etterleves er en grunnleggende forutsetning for å kunne oppnå faglig forsvarlige tjenester, og ikke minst tillit til helse- og omsorgstjenesten.
Jeg har i foretaksmøtet i januar i år bedt de regionale helseforetakene om å rapportere på etterlevelse av forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring. Et vesentlig formål med forskriften er at den skal bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet.
Tilsynsmyndigheten (Fylkesmannen og Statens helsetilsyn) har et lovpålagt ansvar for å føre tilsyn med både virksomheter og personell som yter helse- og omsorgtjenester. Dersom sykehus driver virksomhet på en måte som kan ha skadelige følger for pasienter og er i strid med loven, kan Statens helsetilsyn gi sykehuset pålegg om å rette på forholdene eller stenge virksomheten. Sykehus kan også ilegges en tvangsmulkt dersom pålegg ikke etterkommes (jf. spesialisthelsetjenesteloven § 7-1 og helsetilsynsloven §§ 8 og 9).
Helselovgivningen gir muligheter for suspensjon av helsepersonell når det er grunn til å tro at vilkårene for tilbakekall er tilstede og helsepersonellet anses å være til fare for sikkerheten i helse- og omsorgtjenesten. Statens helsetilsyn kan foruten suspensjon også gi helsepersonell administrative reaksjoner som advarsler, tilbakekall eller begrensning i autorisasjonen.
Helse Sør-Østs konsernrevisjon vil i sin gjennomgang av saken blant annet undersøke internkontrollen som er etablert for å sikre god kvalitet i pasientbehandlingen ved Sørlandet sykehus HF vil, og hvilke systemer sykehuset har for å veilede og følge opp leger i spesialisering. Konsernrevisjonen skal ivareta både et pasient- og systemperspektiv, og skal gi anbefalinger knyttet til helseforetakets interne styring og kontroll.
Som jeg tidligere har kommunisert i svar på spørsmål fra Stortinget, som representanten Sandberg viser til, illustrerer den aktuelle saken viktigheten av å ha både gode systemer og reguleringer for å sikre pasientsikkerhetshensyn. Det vil ikke være aktuelt å se for seg et generelt yrkesforbud for leger som av ulike grunner er under tilsyn, men de virkemidler som er etablert både hos arbeidsgivere og hos tilsynsmyndigheter må praktiseres og etterleves på en kraftfull måte. Den aktuelle saken er således en viktig påminnelse som helse- og omsorgstjenesten bør ta læring av i ettertid.
I begrunnelsen for spørsmålet viser representanten Sandberg blant annet til behovet for informasjonsutveksling om helsepersonell på tvers av landegrensene. Norge har bidratt til å få på plass en felles varslingsmekanisme for helsepersonell i EU/EØS-området. Varslingsmekanismen innebærer at land gjensidig varsler hverandre i situasjoner hvor helsepersonell av ulike årsaker har fått begrenset eller mistet sin autorisasjon eller lisens av enten tilsynsmyndigheter eller domstol. Denne informasjonsutvekslingen er viktig for å ivareta pasientsikkerheten og styrke kontrollen med helsepersonell som flytter mellom land.
Avslutningsvis vil jeg vise til at Helse- og omsorgsdepartementet har satt i gang et arbeid hvor reguleringen av reaksjonssystemet mot helsepersonell og virksomheter ved blant annet uønskede hendelser, står sentralt. Det er for tidlig å si om dette vil kunne innebære endringer. Men det er åpenbart i alles interesse at vi unngår liknende saker i fremtiden.