Skriftlig spørsmål fra Åsunn Lyngedal (A) til fiskeri- og sjømatministeren

Dokument nr. 15:1152 (2019-2020)
Innlevert: 04.03.2020
Sendt: 05.03.2020
Besvart: 11.03.2020 av fiskeri- og sjømatminister Torbjørn Røe Isaksen

Åsunn Lyngedal (A)

Spørsmål

Åsunn Lyngedal (A): Er retningslinjene å forstå slik at all havbruksaktivitet på land må ha sitt laveste nivå over høyeste tidevann, og er det en ønsket situasjon fra et energiperspektiv?

Begrunnelse

I forskrift av 22. desember 2004 nr. 1798 om tillatelse til akvakultur for laks, ørret og regnbueørret ble det 1. juni 2016 fastsatt særskilte bestemmelser for tildeling av tillatelse for akvakultur på land. 4. juli 2019 kom det retningslinjer til disse bestemmelser som definerer hva som regnes å være på land. Det sies der i punkt 1.2 avsnitt 4: " Et akvakulturanlegg vil også klart være "på land" dersom produksjonsenhetene står på fast grunn eller på utfylte masser på et område av jordoverflaten som ikke er dekket av vann, dersom også laveste nivå (bunnen) i produksjonsenhetene er på nivå over høyeste astronomiske tidevann (HAT) slik at det ikke er noen direkte tilknytning mellom produksjonsenhet og sjø.
Ved oppdrett på land vil det gå med mye energi til å løfte sjøvann opp til høyden på tankene som skal stå på land. Hvis en kan senke tankene ned i jorda slik at vann kan flyte inn i tankene, oppgir aktørene i næringen at energiforbruket kan reduseres med 90 %. Tilgang til nok kraft kan bli et problem for utvikling av oppdrett på land, og klimaavtrykket kan bli mye høyere på grunn av høyt energiforbruk ved en slik forståelse av forskriften.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Det gjelder et forbud mot å benytte landbaserte tillatelser i sjø. Det kan således ikke tildeles tillatelser til landbasert oppdrett som i realiteten kan vurderes som sjøbasert oppdrett. Hensikten med de omtalte retningslinjene er å presisere anvendelsesområdet for laksetildelingsforskriften kapittel 5a om tillatelse til akvakultur på land, og retningslinjene er begrenset til en presisering av skillet mellom akvakultur i sjø og akvakultur på land.
Regjeringen ønsker å legge til rette for utvikling av ny teknologi og en bærekraftig utvikling av akvakulturvirksomhet både i sjø og på land. På kort tid har det imidlertid skjedd en kraftig utvikling innenfor landbasert oppdrett, og en rekke nye teknologier og konsepter er under utvikling. Noen av disse utfordrer grensene for hva som skal anses for "i sjø" og "på land".
Retningslinjene har til hensikt å være en støtte for tildelingsmyndigheten i arbeidet med å behandle søknader samtidig som det gir aktørene større forutsigbarhet med tanke på hva som legges til grunn som oppdrett "på land".
Det fremgår av punkt 1.2 i retningslinjene at om et anlegg skal ansees for å være plassert i sjø eller på land må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Retningslinjene peker videre på to typetilfeller; en gruppe som klart er på land og en gruppe som klart er i sjø:
"Et akvakulturanlegg vil klart være "i sjø" dersom produksjonsenheten(e) flyter i sjø, står på sjøbunnen, eller er omsluttet av sjø. Et akvakulturanlegg vil også klart være "på land" dersom produksjonsenheten(e) står på fast grunn eller på utfylte masser på et område av jordoverflaten som ikke er dekket av vann, dersom også laveste nivå (bunnen) i produksjonsenheten(e) er på et nivå over høyeste astronomiske tidevann (HAT) i sjø slik at det ikke er noen direkte tilknytning mellom produksjonsenheten og sjø".
Det fremgår videre av retningslinjene at "[f]or akvakulturanlegg som ikke omfattes av de nevnte typetilfellene, vil grensedragningen mellom land og sjø måtte avgjøres etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle." Retningslinjene angir også momenter i en slik vurdering: "Det vil være sentralt å vurdere hvor produksjonsenheten(e) er plassert i forhold til grensen mellom land og sjø. Tilknytningen til havet er et naturlig utgangspunkt ved vurderingen av om et anlegg er plassert på land eller i sjø. Forbindelsen til havet kan være et eller flere sund, kanaler, tunneler, rør eller lignende. Det kan ikke være avgjørende for vurderingen om forbindelsen til havet midlertidig kan stenges eller blokkeres."
Det er altså ikke slik at et anlegg er "på land" kun dersom laveste nivå (bunnen) i produksjonsenheten(e) er på et nivå over høyeste astronomiske tidevann (HAT). Dersom bunnen er over HAT, vil anlegget klart være på land. Dersom bunnen i produksjonsenheten derimot er på et nivå under HAT, vil det bero på en konkret vurdering om anlegget er i sjø eller på land.
Jeg har forståelse for problemstillingen knyttet til strømforbruk på grunn av pumpehøyde og påvirkningen dette har på driftskostnadene ved landbaserte anlegg. Dersom anlegget anses å ligge i sjø, forutsetter dette imidlertid en annen type tillatelse for virksomheten.