Skriftlig spørsmål fra Liv Signe Navarsete (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1176 (2019-2020)
Innlevert: 06.03.2020
Sendt: 06.03.2020
Besvart: 11.03.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Liv Signe Navarsete (Sp)

Spørsmål

Liv Signe Navarsete (Sp): Kva gjer regjeringa for å avhjelpe den spente situasjonen i Hellas, og hjelpe dei som no er på flukt?

Begrunnelse

I media dei siste dagane har me kunne lese om norske hjelpearbeiderar som har fått bilane sine angripne av høgreekstreme på Lesvos. Lokale innbyggarar har gått til åtak på journalistar og det har vore konfrontasjonar mellom politiet og innbyggjarar. Situasjonen er svært spent etter at Tyrkia gjorde det klart at dei ikkje ville stoppe flyktningar på veg til Europa. Hendingane har ført til ei forverring av forholdet på dei greske øyene mellom innbyggjarar, flyktningar og hjelpearbeidarar. Dette har igjen ført til at ein har måtte stenge ned fleire senter i mellom anna Moria-leiren der ein har hatt tilbod til barn og mindreårige asylsøkjarar.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Regjeringen deler representant Navarsete sin bekymring for situasjonen i Hellas. Utviklingen i Hellas, og presset på det greske migrasjonssystemet, følges nøye av Norge og andre europeiske land. Hellas har over tid hatt utfordringer med å håndtere antallet asylsøkere til landet. Dette til tross for omfattende bistand fra EU og europeiske land. Jeg viser til mitt svar til stortingsrepresentant Gharahkhani 2. mars d.å.
Det er greske myndigheters ansvar å sørge for at bl.a. driften av leirene og tilgangen på basistjenester er i samsvar med EUs standarder, blant annet etter mottaksdirektivet. Videre er det gjennom å styrke det greske asylsystemet at vi best kan yte hjelp til dem som søker om asyl i Hellas. For å avhjelpe situasjonen er det avgjørende at greske myndigheter bygger opp asylsystemet og kapasiteten i dette, slik at det blir robust nok til å håndtere og behandle asylsøkere og deres søknader på en effektiv måte. Norge har derfor de siste ti årene kanalisert en betydelig andel av EØS-midlene til Hellas, med mål om å forbedre landets migrasjonsforvaltning. Vi har nå gått inn i en ny periode med EØS-midler. I denne perioden bidrar vi med 33 mill. euro til kapasitetsøkning i saksbehandlingen og i mottakssystemet. Innsatsen er særlig rettet mot sårbare grupper, herunder enslige mindreårige asylsøkere. Hellas har også meldt inn behov gjennom EUs samordningsmekanisme for sivil beredskap, og Norge har tilbudt senger, madrasser og telt. Dette har Hellas akseptert. Norge vil også bidra med personell og kompetanse gjennom å sende eksperter til operasjoner i Hellas i regi av EUs asylbyrå (EASO) og EUs grense- og kystvaktbyrå (Frontex).