Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1202 (2019-2020)
Innlevert: 09.03.2020
Sendt: 10.03.2020
Besvart: 20.03.2020 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Hva har skjedd siden i fjor på området seksuell trakassering i skolegården, er den daværende ministerens tre prioriterte oppgaver på området blitt gjennomført og på hvilken måte, og hva vil den nye kunnskapsministeren gjøre for å evt. understøtte det videre arbeidet med å forhindre seksuell trakassering i skolegården?

Begrunnelse

Metoo i skolegården og hva gjøres.
I fjor spurte jeg daværende kunnskapsminister, Jan Tore Sanner, om hva som er blitt gjort fra regjering side for å sørge for at metoo-kampanjen var et tema på alle landets skoler. Sanner viste da til opplæringsloven som er klar på at alle skal ha et trygt og godt skolemiljø, og at grensesetting er et tema i flere fag. I de nye lærerplanene er også folkehelse og livsmestring tverrfaglige tema hvor temaene seksualitet og kropp er en naturlig del av undervisningen i dette tverrfaglige temaet.
Ministeren forsikret meg også om at dette var ett av hans viktigste satsningsområder og konkret viste han til tre prioriterte oppgaver han ville jobbe med fremover:

-Sørge for at lærerne har kompetanse og trygghet i hvordan gi god undervisning og støtte til elevene.
- Spørsmål om seksuell trakassering skulle bli en del av elevundersøkelsen.
- Det skulle utvikles nye læringsressurser slik at lærerne hadde gode veiledninger på hvordan undervise i dette tema.

Jeg var i mine innlegg (muntlig spørretime) redd for at arbeidet med disse temaene var for tilfeldig. Noen skoler er gode på dette, andre ikke. Jeg understreket også under behovet for mer kunnskap og kompetanse blant de som jobber i skolen og at det må satses på dette med nødvendige ressurser.
Et innlegg fra tre jenter i en ungdomsskole i Oslo i Aftenposten https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/e1VOPQ/billig-og-pulbar-metoo-kom-aldri-til-skolegaarden som fortalte om hvordan de opplevde å bli kalt for sluts" og "billig" gjorde at saken den gang fikk mye oppmerksomhet. En av de tingene disse tre jentene var redde for var at dette skulle bli ett blaff og så skulle alle glemme hvor viktig saken var kort tid etterpå. For å forsøke å forhindre at dette bare ble et blaff, tar jeg dette nå opp med den nye ministeren.

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Jeg er opptatt av at alle elever skal ha det trygt og godt på skolen. Elever som opplever seksuell trakassering, har ikke den tryggheten vi vil de skal ha. Derfor er det helt nødvendig at alle skoler jobber aktivt for å forebygge, oppdage og stoppe trakasserende ordbruk og handlinger. Likeverd og likestilling er sentrale verdier i det norske samfunnet, og skolen er en viktig fellesarena med et særlig ansvar for formidle og fremme disse verdiene, både i fagene og i skolehverdagen forøvrig.
Den nye læreplanene ble fastsatt i november 2019. Læreplanverket beskriver tre tverrfaglige tema som tar utgangspunkt i aktuelle utfordringer i samfunnet. Folkehelse og livsmestring er ett av de tverrfaglige temaene, og skal blant annet gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse. Mellommenneskelige relasjoner og det å kunne sette grenser og respektere andres er også en del av temaet.
I læreplanene for musikk, samfunnsfag, naturfag, KRLE og kroppsøving finner vi kompetansemål om kjønnsroller, likestilling, likeverd, kropp, kjønn, seksualitet, grensesetting og overgrep. De ulike fagene har ulike innfallsvinkler til tematikken. Læreplanene alene gir ikke god opplæring, men de gir rammer og setter mål. Seksualitet kan være et utfordrende tema for både lærere og elever, men læreplanene er tydelige på at elevene skal lære om og diskutere blant annet seksualitet og grensesetting.
De nye læreplanene er klare nå, men blir gjort gjeldende først fra høsten 2020. Det gjør at lærerprofesjonen nå har mulighet til å bli godt kjent med innholdet i dem, før de skal tas i bruk. En ny digital læreplanvisning gir lærere støtte til å se sammenhenger i og mellom fag og til å knytte opplæringen til skolens verdigrunnlag. Utdanningsdirektoratet ser nå på hvordan de kan videreutvikle denne støtten innenfor ulike tema. Jeg har tillit til at lærerne og skolelederne bruker sitt faglige og pedagogiske skjønn når de tilrettelegger pedagogisk praksis og undervisning for elevene også innenfor tematikk som seksuell trakassering og grensesetting.
Utdanningsdirektoratet har varslet at de arbeider nå med en gjennomgang av elevundersøkelsen, der de blant annet ser på spørsmålene som stilles. Jeg mener det vil være uheldig å ta inn nye spørsmål i undersøkelsen før Utdanningsdirektoratet er ferdig med dette arbeidet. Samtidig vil jeg vise til Ungdataundersøkelsen, som har spørsmål seksuell trakassering. Undersøkelsen er ikke avgrenset til skolehverdagen. Men jeg mener likevel at Ungdata er en god og relevant kilde til temaet seksuell trakassering blant ungdom.
I rammeplanene for grunnskolelærerutdanningene er det gjort tydelig at studentene skal ha kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn og kunne identifisere tegn dette. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne iverksette nødvendige tiltak, og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser. De skal også kunne skape inkluderende og helsefremmende læringsmiljøer. I tillegg har regjeringen en stor satsing for å styrke skolens og læreres kompetanse når det gjelder å skape trygge og gode læringsmiljø og oppdage og stoppe mobbing.
Med bakgrunn i tiltakene omtalt over, mener jeg derfor at tematikk tilknyttet seksuell trakassering og grensesetting er godt dekket i de dokumentene som ligger til grunn for skolens og lærernes praksis.