Skriftlig spørsmål fra Jan Bøhler (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1241 (2019-2020)
Innlevert: 13.03.2020
Sendt: 16.03.2020
Besvart: 23.03.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Jan Bøhler (Sp)

Spørsmål

Jan Bøhler (A): Når både skolene og alle fritids- og idrettstilbud for barn og unge er stengt, fører det til fare for at de noen steder blir hengende ute i store grupper. Dette kan innebære fare for økt spredning av korona-smitte og at det skjer flere skadelige hendelser blant unge som kjeder seg.
Fins det egnede hjemler i smittevernloven eller andre lover som myndighetene for å forebygge smittespredning kan bruke til å bestemme at unge under en viss alder nektes å oppholde seg ute etter et nærmere bestemt tidspunkt, og hvis dette ikke fins, mener statsråden det kan være behov for en slik lovhjemmel?

Begrunnelse

Når alle fritidsklubber, idrettslag, biblioteker og andre aktiviteter forsvinner, blir det fort til at flere unge samles ute. Allerede etter den første kvelden med stengte tilbud har jeg fått høre om steder der det har vært store ansamlinger av barn og unge utover kvelden. De skal ikke på skolen dagen etter og har desto mer tid og lyst på å finne på noe.
De aller fleste tiltakene som vanligvis forebygger at det skjer noe uheldig, er stengt ned. Så vidt jeg forstår gjelder det også de utegående team’ene som ellers jobber med å oppsøke ungdom som henger ute. Når de unge ikke har noen åpne tilbud og heller ingen voksne der som er rundt og kan prate med dem, fører det til flere problemer:
1. Større risiko for smittespredning fordi barn og unge som henger sammen fort glemmer reglene om å holde avstand og ikke ha fysisk nærkontakt.
2. Økt fare for konflikter og alvorlige hendelser når mange unge blir hengende rundt uten noe å gjøre. Allerede første kvelden hadde vi eksempler på det, som politi og andre har fortalt meg om.
3. Mer spillerom for kriminelle som vil rekruttere unge til gjenger og narkotikasalg, fordi fritidstilbud og oppsøkende tjenester som ellers forebygger dette, er borte.
Jeg forstår godt at bydeler, kommune og stat ikke har rukket å vurdere alle konsekvenser av de raske stenge-tiltakene som kom på torsdag. Men jeg er bekymret for at vi etter hvert vil få mer av det vi så noe av allerede første kvelden. Når dagene og ukene går er det klart vi kan få flere rastløse og aktive unge som savner sine vanlige aktiviteter, og blir hengende mer og mer ute.
Vi bør følge med på dette og forberede oss så godt vi kan på å sette inn tiltak. Jeg mener det er viktig at de i kommune og bydeler som har ansvaret for oppsøkende arbeid blant barn og unge vurderer hvordan de skal ivareta dette framover. Fordi alt annet er stengt trengs de som følger med på utemiljøet mer enn noensinne. Ressursene her burde trappes opp når man nå sparer på andre områder.
Jeg mener også at vi på samme måte som vi forbyr at mange folk samles på møter og arrangementer, bør se på hva vi har av hjemler for å unngå store ansamlinger av ungdom. Dette høres nok dramatisk ut i dag, men kan i ettertid fortone seg som helt nødvendig.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Korona-epidemien er definert som et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom. Dette medfører at flere bestemmelser i smittevernloven kommer til anvendelse. Flere kommuner har den siste tiden vedtatt egne regler med hjemmel i smittevernloven. I tillegg gir smittevernloven § 7-12 adgang for Kongen til å fastsette regler med lovgivningsmessig innhold for å trygge folkehelsen og verne befolkningen når et utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom kan true eller truer folkehelsen og det på grunn av disse forholdene er fare ved opphold i tid. Denne bestemmelsen er benyttet til å fastsette flere forskrifter den siste tiden, blant annet karanteneforskriftene. Etter min vurdering har smittevernloven tilstrekkelige hjemler dersom det skulle vise seg et behov for en regulering slik representanten Bøhler viser til.
Smittevernloven har til formål å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og motvirke at de overføres i befolkningen, samt motvirke at slike sykdommer føres inn i Norge eller føres ut av Norge til andre land. Loven skal sikre at helsemyndighetene og andre myndigheter kan sette i verk nødvendige smitteverntiltak og at myndighetene samordner sin virksomhet i smittevernarbeidet. Loven er også en rettsikkerhetslov som skal ivareta rettssikkerheten til den enkelte som blir omfattet av smitteverntiltak. Det er i utgangspunktet kommunestyret i den enkelte kommune som har myndighet til å fatte vedtak om smitteverntiltak. I tillegg har Helsedirektoratet utvidete fullmakter til anvendelse for å kunne iverksette tiltak som gjelder for hele eller deler av landet.
Jeg vil også påpeke at det av smittevernloven § 1-5 fremgår grunnleggende krav som skal vurderes ved iverksetting av smitteverntiltak. I forarbeidene til bestemmelsen utdypes disse kravene. Her fremgår det at ved vurdering av om smitteverntiltak skal settes i verk er utgangspunktet at smitteverntiltak skal baseres på frivillighet, men at det likevel er adgang til å gjøre unntak fra frivillighet dersom det er hjemmel til det. Videre stilles det krav til at det konkrete tiltaket som et minimum skal være relevant for den aktuelle sykdommen etter en medisinskfaglig vurdering. Det stilles også krav om at tiltaket skal fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering, noe som innebærer at tiltaket ikke skal medføre unødvendig ulempe eller skade for den eller de tiltaket retter seg mot. Nytten av tiltaket må veies opp mot den belastning tiltaket medfører. Videre må tiltaket være nødvendig av hensyn til smittevernet, noe som betyr at tiltaket må være egnet til å forebygge eller hindre smittespredning av den aktuelle sykdommen. Kravene til helhetsvurdering og vurdering av nødvendighet vil i de fleste praktiske tilfeller utgjøre en forholdsmessighetsvurdering.