Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1279 (2019-2020)
Innlevert: 27.03.2020
Sendt: 27.03.2020
Besvart: 01.04.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Hvordan vil statsråden sikre at personer innen psykisk helsevern og rusbehandling får et forsvarlig helse- og behandlingstilbud under coronakrisen?

Begrunnelse

Det kommer tilbakemeldinger om at rusavhengige og personer i psykisk helsevern mister sitt behandlingstilbud på grunn av at man må frigjøre kapasitet i helsevesen i forbindelse med coronaviruset.
Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) er en av de organisasjonene som tar opp denne bekymringen, og frykter blant annet at pasienter skrives ut til kommuner som ikke har et forsvarlig behandlingstilbud til disse pasientene.
Det blir pekt på at en mulig løsning for å sikre personer i psykisk helsevern og rusbehandling et tilfredsstillende tilbud under coronaepidemien, er at personer med sosialfaglig bakgrunn i større grad kan erstatte personer med helsefaglig bakgrunn, når det nå er stor mangel på den sistnevnte yrkesgruppen i behandlingen av pasienter med coronavirus og andre somatiske lidelser.
En annen mulighet er å se på om man i en periode kan lempe noe på kravene til bemanningstetthet og kompetanse. Dersom alternativet er at pasienter og personer med behov for behandling blir overlatt til seg selv, bør dette i det minste vurderes.
Personer med psykiske lidelser og rusavhengighet kan også være mer utsatt både for å bli smittet selv og smitte andre, dersom de ikke får tilstrekkelig oppfølging. Dette fordi det kan være krevende å ta vare på seg selv, og følge opp smittevernråd, når man er i en vanskelig livssituasjon. Disse to gruppene er også overrepresentert når det gjelder selvmord, og manglende oppfølging kan derfor også få alvorlige konsekvenser på dette feltet.
Helsedirektoratet har i sin veileder koronaviruset – beslutninger og anbefalinger, rettet særskilt oppmerksomhet på personer med rus- og psykiske lidelser. Også Helsedirektoratets «Prioritering av helsehjelp i Norge» av 25.mars 2020 peker på utfordringene innen psykisk helsevern og rusbehandling (TSB). I denne prioriteringsveilederen skriver man imidlertid at planlagte døgninnleggelser innen psykisk helsevern og TSB «bør avgrenses». Dette medfører at utfordringene med å gi disse gruppene et forsvarlig helse- og behandlingstilbud andre steder i helsetjenesten øker, da særlig i kommunene.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg er glad for at representanten Tellef Mørland stiller spørsmål rundt helsehjelpen til mennesker med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer. Vi har en utfordrende situasjon med å bekjempe koronaviruset. Det er derfor satt i verk inngripende tiltak for å unngå økt smitte. Samtidig er det veldig viktig at mennesker som sliter med rusmiddelavhengighet, alvorlige psykiske lidelser og hjemløse får den hjelpen de trenger i en situasjon som denne. De skal ivaretas av kommunene og spesialisthelsetjenesten på samme måte som andre innbyggere.
Representanten viser til at RIO er bekymret for at pasientene mister sitt tilbud og at de skrives ut til kommuner som ikke har et forsvarlig tilbud. Med de anbefalinger som er gitt i Helsedirektoratets prioriteringsnotat av 25.03 til kommunene og spesialisthelsetjenesten, samt i veilederen Koronavirus – beslutninger og anbefalinger, forventes det at tilbudet til mennesker med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer fortsetter så nært opptil normalt som mulig.
Regjeringen har lenge vært opptatt av å gi dem som strever med rusavhengighet og psykiske lidelser bedre hjelp, og har derfor bygget opp tjenester nettopp til disse gruppene. Jeg håper og tror at det kan komme til nytte i den krevende situasjonen vi står i nå.
Jeg var også tidlig ute og ba Helsedirektoratet lage egne anbefalinger for kommunene om hvordan personer med rusproblemer og psykiske lidelser skal ivaretas under koronautbruddet. Disse er samlet i veilederen Koronavirus – beslutninger og anbefalinger: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/koronavirus. Anbefalingene omtaler også samarbeidet mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten og Helsedirektoratet arbeider med å videreutvikle og tydeliggjøre anbefalinger til psykisk helsevern (PH) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), inkludert legemiddelassistert rehabilitering (LAR).
I prioriteringsnotatet er hovedanbefalingen fra Helsedirektoratet at det polikliniske tjenestetilbudet og dagbehandling i psykisk helsevern/TSB bør opprettholdes ut fra en samlet faglig vurdering av risiko, smittevernhensyn og kapasitet.
En naturlig konsekvens av den situasjonen vi står i er at tjenestene tilpasses smittesituasjonen og at spesialisthelsetjenesten bruker begrensede ressurser best mulig. Det anbefales derfor at det ved polikliniske konsultasjoner som hovedregel benyttes telefonkonsultasjon eller videomøter. Oppmøtekonsultasjoner må begrenses til kun der det er behov for å ivareta liv og helse og det er smittevernfaglig forsvarlig. Det bør imidlertid gjøres en individuell og konkret vurdering av pasientenes behov for oppfølging. For pasienter med alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse anbefales det å legge til rette for ambulant oppfølging ved for eksempel ACT/FACT team. Planlagte døgninnleggelser innen PHV og TSB kan gjennomføres der det er etablert forsvarlige smittevernrutiner, men bør avgrenses. Flere steder etableres imidlertid også egne døgntilbud til pasienter innen psykisk helsevern og TSB som er smittet av korona.
Hvorvidt tilbudet i den kommunale helse- og omsorgstjeneste kan anses som forsvarlig, vil bero på en individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle. Et godt samarbeid om pasientforløpet kan redusere risiko for negative konsekvenser. I det nye prioriteringsnotatet anbefales derfor spesialisthelsetjenesten å samarbeide med kommunen ved utskrivelse fra døgnopphold, og ha en økt oppmerksomhet på faren for overdose eller suicid i tiden etter utskrivelse.
Det tydeliggjøres at:

• Den enkelte kommune må sikre et tett samarbeid med lokalsykehuset om akutte og planlagte innleggelser og utskrivning av pasienter. Det må etableres samhandlingskanaler med rask 24/7 respons fra begge parter.
• Kommunene må forberede seg på raskt å kunne ta imot pasienter utskrevet fra sykehus. De kommunale øyeblikkelig-hjelp plassene må utvides i antall og forsterkes med riktig kompetanse.
• Spesialisthelsetjenesten må være lett tilgjengelig for rådgivning til kommunene i håndtering av akutt syke pasienter. Mulighet for å unngå innleggelse på sykehus, sammenholdt med kommunens mulighet for å ivareta pasientene, bør vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Jeg mener at dersom spesialisthelsetjenesten og kommunen følger anbefalingene, vil pasienter og brukere få en forsvarlig oppfølging også i de situasjoner der det er nødvendig å skrive ut pasienter fra spesialisthelsetjenesten pga. smittevernbehov eller lignende.
Representant Mørland viser også til at RIO foreslår ulike løsninger for å opprettholde kapasiteten i TSB, herunder vurdere endring i personellsammensetning og bemanningstetthet. Jeg er enig i at man må vurdere dette, men at en må basere seg på hva som er faglig forsvarlig.
Behandling i TSB omfatter:

• avrusning
• kartlegging/utredning
• poliklinisk behandling
• dagbehandling
• døgnbehandling
• ambulerende oppfølging/behandling

Langt de fleste rusmiddelavhengige mottar poliklinisk behandling, mens om lag 1/3 av alle pasienter som mottok behandling innen TSB i 2018 var i døgnbehandling. Sammensetningen av tverrfaglighet i rusbehandling (sosialfaglig, psykologfaglig og medisinskfaglig kompetanse), er viktig også under en pandemi, slik vi har i dag. Gjennom pasientforløpet vil det ofte være ulikt fokus på de forskjellige delene av behandling avhengig av pasientens problematikk og hvor i forløpet pasienten er. I alle deler av forløpet forutsettes det forsvarlige smittevernrutiner.
Departementet har bedt Helsedirektoratet om en vurdering i sakens anledning. Sosialfaglig personell er en viktig del av tilbudet, men skal ikke utføre oppgaver av medisinskfaglig art. Ifølge Helsedirektoratet kan det derfor ikke bli tale om å "erstatte" medisinsk personell. Likevel kan personellfordelingen mellom de ulike personellgruppene justeres noe for å tilpasse seg den situasjonen vi står i nå med mangel på helsepersonell. Hvorvidt det er mulig å operere med færre ansatte og erstatte helsefaglig personell med sosialfaglig personell må etter Helsedirektoratets vurdering alltid vurderes ut fra hva som er forsvarlig.
Det er virksomheten som har plikt til å påse at de til enhver tid opererer forsvarlig og har tilgang på nok personell med nødvendig kompetanse – tilpasset pasientens behov. Jeg har tillit til at tjenestene får til denne grenseoppgangen på en god måte, i likhet med den arbeidsfordelingen og det samarbeidet som skjer hver dag i TSB året rundt.
Kommunene har ulike utfordringer og må finne ulike løsninger. Det er mange gode eksempler på lokale initiativ. Jeg ser at både Oslo og Bergen kommune ser på løsninger basert på sine lokale behov. Bergen vurderer å ta i bruk hotell for brukere og Oslo har etablert et eget botilbud med 35 plasser for rusavhengige i isolasjon. I tillegg utvides tilgangen på LAVterskel substitusjonsbehandling som for eksempel LASSO i Oslo. Flere steder i landet iverksettes også tiltak med fokus på ernæring og kunnskapsformidling om sårbarhet og risiko ved covid-19 smitte.
Jeg er glad for alle tilbakemeldinger om hvilke virkninger dette har for sårbare grupper. Helsemyndighetene følger situasjonen nøye og vurderer fortløpende om det er behov for å iverksette tiltak eller tydeliggjøre anbefalinger. Det er ikke innhentet informasjon fra RHF-ene for å besvare spørsmålet. På grunn av det pågående arbeidet med å håndtere koronapandemien ønsker departementet å rette så få som spørsmål som mulig dit. Jeg ber om forståelse for dette.