Skriftlig spørsmål fra Geir Pollestad (Sp) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1322 (2019-2020)
Innlevert: 06.04.2020
Sendt: 14.04.2020
Besvart: 22.04.2020 av næringsminister Iselin Nybø

Geir Pollestad (Sp)

Spørsmål

Geir Pollestad (Sp): Hvor omfattende kriselager av mat er det i Norge?

Begrunnelse

I flere nyhetssaker i forrige uke ble det fremstilt som at Norge har omfattende kriselager av mat.
NRK meldte at:

«Staten har hemmelege lager med naudproviant. Det ligg fleire beredskapslager med naudproviant kringom i landet i tilfelle forsyningskrise.»

Det er vanskelig å finne spor av bevilgninger til kriselager av en viss betydning i de årlige statsbudsjettene.
Departementet bidrar heller ikke til å dempe det etterlatte inntrykk av et omfattende kriselager. Nationen har følgende sak på sine nettsider:

«Norge hadde matvarelager på plass før pandemien. Nærings- og fiskeridepartementet bekrefter overfor NRK at det er flere hemmelige beredskapslager med nødproviant i Norge».

Det er fullt ut forståelig at det er hemmelig hvor lagrene er. Det som etterspørres her er hvor store beredskapslagrene av nødproviant er. Svaret kan oppgis i hvor mange personer kan lagrene forsyne med mat i hvor mange dager.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Jeg vil innledningsvis i svaret kort omtale de sentrale elementene i dagens matvareberedskap og bakgrunnen for innretningen av beredskapen på dette området.
Under den kalde krigen tok beredskapsarbeidet på forsyningssiden utgangspunkt i et scenarium med avsperring av landet i opptil et år. Den gangen var hovedfokuset i beredskapsarbeidet på omlegging av forbruket. Mye av det man arbeidet med, var rasjoneringsordninger, prioriteringer og produksjonsomlegginger. Etter den kalde krigen har det vært lagt til grunn at handel kan fortsette også i kriser, selv om det kan oppstå forstyrrelser og forsinkelser. Det har også vært et uttalt mål at de beredskapsordningene som blir laget skal baseres på næringenes ordinære organisering og infrastruktur. Disse forutsetningene har ført til at fokuset for beredskapsarbeidet har vært å sikre tilgangen på varer og tjenester. Hovedfokuset har vært å bygge robuste nettverk for samarbeid med næringslivet og å ha rutiner og systemer som gjør at de næringsdrivende kan levere varer og tjenester også i kriser. Samtidig er det et hjemmelsgrunnlag i næringsberedskapsloven som klargjør roller og gir gode verktøy for krisehåndtering ved et bredt spekter av kriser. Lagrene av nødproviant utgjør i denne sammenhengen bare en del av vårt beredskapsopplegg. Hoved-elementene er næringene selv og deres ressurser og logistikksystemer, samarbeidet med næringene samt de hjemlene for styring som ligger i næringsberedskapsloven.
De siste felles planleggingsforutsetningene for den sivile beredskapen var nedfelt i kgl. res. av 21. april 1995, «Nye nasjonale forutsetninger for den sivile beredskapsplanlegging». Innenfor matvareberedskapen ble det som et resultat av disse planleggingsforutsetningene utviklet dimensjonerende krav når det gjaldt beredskapslagrene. Målet var i utgangspunktet 30 dagers forbruk, målt i kalorier, for befolkningen nord for Ofoten. Etter hvert ble dette organisert slik at de forhåndsanskaffede lagrene utgjorde 10 dagers forbruk, hvorav 2 dager ble dekket av Landbruksdepartementets matmelordning for Nord-Norge, mens de resterende 20 dagene ble dekket av lageroppbyggingsplaner. Bortsett fra matmelet var de forhåndsanskaffede lagrene eid av Næringsdepartementet og plassert flere steder i landet. Vesentlige hensyn ved plassering av lagrene var at de enkelt skulle kunne benyttes ved behov i alle deler av landet og også kunne rulleres gjennom bruk ved sultkatastrofer utenlands.
Lageroppbyggingsplanene ble utarbeidet etter pålegg fra departementet av matvaredistributører som var representert i Rådet for matvareberedskap. Planene omfatter basisvarer som også normalt håndteres i deres logistikksystemer. Lageroppbyggingen skal kunne gjennom-føres i løpet av 30 dager etter at varsel om iverksetting er gitt. Man skal med andre ord bygge opp lagre for 20 dagers forbruk for befolkningen nord for Ofoten i løpet av 30 dager. Som ledd i denne beredskapen har NFD anskaffet åtte mobile lagerhaller, de siste to i 2014, som alle er lagret i Nord-Norge.
Kgl. res. av 21. april 1995 «Nye nasjonale forutsetninger for den sivile beredskapsplanlegging» ble opphevet ved fastsettelsen av ny instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet i 2012. Kravene til matvaredistributørene om at det skal vedlikeholdes lageroppbyggingsplaner for basisvarer tilsvarende 20 dagers forbruk for befolkningen nord for Ofoten er et eksempel på beredskap som var dimensjonert ut fra planleggingsforutsetningene fra 1995 og opprettholdt i påvente av nye styringssignaler. Det samme gjaldt nødproviantlagrene, men de ble noe redusert da Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2014 vedtok å avvikle matmelordningen for Nord-Norge. NFD har også ganske nylig valgt å redusere lagrene av nødproviant gjennom avhending av en stor mengde proteinkjeks etter at avtaler om kjøp, lagring og rullering var gått ut.
Det vi har igjen av lagre nå, er produkter som er hensiktsmessige i situasjoner der det er nødvendig raskt å gi tilgang til enkelt tilberedt hermetisk eller frysetørret mat til husholdninger som av en eller annen grunn ikke har tilstrekkelig annen mat tilgjengelig eller til mennesker på flukt fra uroligheter eller katastrofe i en akuttfase. Disse lagrene tilsvarer kaloribehovet for ca. 30 000 personer i 3 dager dersom de ikke har annen mat tilgjengelig.