Skriftlig spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1325 (2019-2020)
Innlevert: 07.04.2020
Sendt: 14.04.2020
Besvart: 21.04.2020 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Christian Tybring-Gjedde (Uav)

Spørsmål

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Vil Utenriksdepartementet ta en særlig gjennomgang av den norske støtten til Aga Khan Development Network?

Begrunnelse

Ifølge en artikkel i Vi Menn nr. 18 2020, som også er publisert online på klikk.no (3. april 2020), har Norge gitt totalt 515 millioner kroner til Aga Khan-nettverket i perioden 1999-2018. Prins Aga Khan som er nettverkets grunnlegger og leder er ifølge artikkelen blant de ti rikeste kongelige i verden. Aga Khan Development Network driver blant annet utviklingsprosjekter i fattige land, deriblant i Afghanistan, som Norge har gitt støtte til. Noe av den norske støtten skal ha gått til Afghan Cultural Initiative med formål om å støtte gjenreisningen av afghansk kultur, og ble blant annet brukt til å trykke opp en bok om alternativ medisin og til å arrangere en konsert med barokkmusikk utført av en amerikansk kontrabassist. Ifølge Vi Menn-artikkelen opplyser Aga Khan Development Network at alle utgifter er sporbare, men norske myndigheter skal ikke ha gjennomført noen kontroll av bruken av de norske midlene. Artikkelen indikerer at Vi Menns journalister har gjennomgått flere økonomioversikter som skal ha hatt store avvik mellom budsjett og regnskap. Fortsatt norsk utviklingsstøtte er avhengig av høy tillit i befolkningen. Det er fra før kjent at NOU 2016:8 om Norges innsats i Afghanistan mener at oppfølging av prosjekter og programmer som Norge har ytt finansiell støtte til, har vært mangelfull. Det er derfor rimelig at støtte til organisasjoner og prosjekter der det påstås at det er misligheter og der støtten angivelig brukes utenfor det angitte formålet, blir gjenstand for særlig gjennomgang.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Utenriksdepartementet har i en årrekke hatt et samarbeid med Aga Khan Network for Development, og prosjektet i Afghanistan har oppnådd gode resultater, både når det gjelder kapasitetsbygging og styrking av kulturarven. Afghanistan var og er et av verdens fattigste land med enorme behov på alle områder, og det viktigste for UD når det bevilges midler over bistandsbudsjettet, er den utviklingseffekten midlene har.
Det vil alltid være risiko knyttet til engasjement i konfliktområder og store utfordringer knyttet til kontroll og oppfølging i sikkerhetsmessig utfordrende sammenhenger. Samtidig vil det ofte være store behov for internasjonal bistand, som i Afghanistan. For å begrense risiko og hindre mislighold har UD prioritert å samarbeide med bistandspartnere i Afghanistan som har vist gode resultater og som har solide rutiner.
Det vil til enhver tid være en avveining hvor detaljert informasjon UD skal etterspørre når det gjelder prosjektgjennomføring, men vi stiller konsekvent krav til prosjektregnskap og redegjørelse for bruken av bevilgede midler. I Afghanistan er mulighetene for å kontrollere og monitorere prosjektgjennomføringen utover rapporteringen begrenset av sikkerhetssituasjonen. Bistanden til Afghanistan er forvaltet fra Utenriksdepartementet, og dette prosjektet, i likhet med alle andre, er blitt løpende fulgt opp med hensyn til rapportering, årlige møter og skriftlig kontakt. Videre gjennomgås alle prosjekter med jevne mellomrom av eksterne konsulenter, for dette prosjektets vedkommende sist i 2016 av Chr. Michelsens Institutt. Prosjektet fikk god omtale i evalueringen, som blant annet pekte på prosjektets fleksible innretning som gjorde at det raskt var i stand til å respondere på endrede rammebetingelser og mottakernes behov.
Det er tilskuddsmottaker som har ansvaret for at tilskuddet brukes i henhold til avtale. Når UD mottar detaljerte, revisorbekreftede prosjektregnskaper som viser at midlene har vært brukt til de definerte formålene, vurderes dette normalt som tilfredsstillende. Avslutningsrapport og regnskap fra siste fase for prosjektet er godkjent og den eksterne revisjonsrapporten konkluderer med at alle midler er brukt etter avtale, uten noen revisjonsbemerkninger.
Utenriksdepartementet praktiserer nulltoleranse når det gjelder misbruk eller korrupsjon av bistandsmidler. Det gjelder også dette prosjektet. Utenriksdepartementets Sentrale kontrollenhet tar alle varsler, informasjon og påstander om mislighold av avtaler og alle påstander om økonomiske misligheter i bistandsprosjekter svært alvorlig. Det er egne retningslinjer for oppfølging av slike saker. Dersom konklusjonen er at en avtale er blitt misligholdt, har departementet rett til å kreve det beløp som er blitt misligholdt tilbakebetalt. Per i dag har Sentral kontrollenhet ikke registrert åpne saker som gjelder tilskuddsmottakere i Afghanistan.
Afghanistan er et land med utbredt fattigdom og store utfordringer med styresett. Gjennom vår omfattende bistand, som inkluderer langt mer enn det som omtales i artikkelen, bidrar vi til fattigdomsreduksjon, utdanning og bedre styresett. Afghanistan har vært en viktig partner for Norge siden Taliban-styret ble styrtet i 2001. Landets stabilitet har avgjørende betydning for regionens stabilitet og det er i Norges interesse at denne delen av verden er stabil. Derfor er vi engasjert i Afghanistan selv om rammevilkårene er mer krevende enn i andre land.