Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til finansministeren

Dokument nr. 15:1343 (2019-2020)
Innlevert: 16.04.2020
Sendt: 16.04.2020
Besvart: 22.04.2020 av finansminister Jan Tore Sanner

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Vil regjeringen vurdere tilleggsvilkår i kompensasjonsordningen for dekking av uunngåelige faste kostnader for å sikre at tilskuddet brukes i tråd med intensjonen, for eksempel
- krav om at de faste kostnader, som inngår i søknad om og beregningsgrunnlaget for tildeling av støtte til den enkelte virksomhet, faktisk blir betalt
- krav om at betaling av slike faste kostnader må skje over bank, og
- krav om at det føres egen særskilt reskontro/oversikt over aktuelle kostnader og betalinger på disse, krav til løpende ajourhold?

Begrunnelse

Formålet med kompensasjonsordningen er at bedrifter skal holde seg flytende og unngå konkurs, og derfor skal staten dekke en betydelig andel av uunngåelige faste kostnader som belastes bedriftene. Det har vært vektlagt under utarbeidelse og vedtak av kompensasjonsordningen at det må legges til rette for god kontroll med ordningen for å unngå misbruk. Det må kunne ansees som misbruk av ordningen dersom man mottar støttebeløp basert på faste kostnader som man siden ikke betaler. NRK melder 16. april om at Økokrim allerede har fått informasjon om bedrifter i Norge som misbruker permitteringsordningen, og at de mener det er sannsynlig at kompensasjonsordningen vil tiltrekke seg kriminelle med ønske om økonomisk profitt.
Det nåværende etterkontrollgrunnlaget etter loven er begrenset til kun hvorvidt det i søknad om tilskudd er gitt riktige og tilstrekkelige opplysninger eller ikke. Hvordan tilskuddsmottaker faktisk har disponert over tildelte tilskuddsmidler har ingen relevans i kontrollsammenheng etter dagens lov. Faktisk betaling av faste kostnader vil også utgjøre en seriøsitetsmarkør da faktisk betaling av slike kostnader i den rådende situasjonen også kan sees på som et tegn på at man har ambisjon om å videreføre virksomheten etter krisen.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Kompensasjonsordningen går ut på at foretak med stort omsetningsfall kan få en økonomisk kompensasjon i de månedene som er preget av strenge smitteverntiltak. Ordningen er en søknadsbasert tilskuddsordning, og midlene som tildeles i ordningen er kompensasjon for tapt omsetning. Slik kan arbeidsplasser trygges, oppsigelser unngås og aktiviteten i økonomien kan raskt ta seg opp igjen når de akutte smitteverntiltakene lettes på.
Hovedvilkåret for å ha rett til kompensasjon er at omsetningen i foretaket har falt med minst 30 pst. som følge av virusutbruddet og smitteverntiltakene, jf. forskriften § 2-3. For mars er terskelverdien 20 pst. Kompensasjonen blir gradert etter størrelsen på omsetningsfallet.
Foretakets faste, uunngåelige kostnader kommer inn ved beregningen av kompensasjonens størrelse. Foretak får høyere kompensasjon jo høyere de faste, uunngåelige kostnadene er, og på denne måten tas det hensyn til at foretak med relativt høye faste kostnader er mer sårbare for omsetningssvikt enn foretak med lavere faste kostnader. Kostnadene må kunne dokumenteres med avtale e.l. inngått før 1. mars 2020. Kompensasjonen utgjør maksimalt 90 pst. av disse kostnadene for virksomheter som anses å være stengt av staten, og 80 pst. for andre virksomheter.
Selv om det klare utgangspunktet må være at mottakeren bruker kompensasjonen til å betale de faste, uunngåelige kostnadene, er ikke tilskuddet øremerket til dekning av bestemte utgifter. Det er den enkelte virksomhet som er nærmest til å vite hvordan tilskuddet kan benyttes for å sikre videre drift.
I utviklingen av kompensasjonsordningen er det for øvrig lagt stor vekt på å forhindre misbruk og svindel. Det er lagt inn en rekke mekanismer for å motvirke dette, både gjennom vilkårene som er satt for å ha rett til tilskudd og gjennom kontroll, både før og etter utbetaling av tilskudd.
I vilkårene for å få tilskudd er det blant annet satt krav til at foretaket har ansatte, at foretaket har tillatelser, godkjenninger og bevillinger i orden, at foretaket ikke er under konkursbehandling, at den fullstendige eierstrukturen kan dokumenteres, at alle skatter er betalt og skatterapporteringer er oppfylt og at foretaket har et bankkontonummer som fremgår av bankenes felles Konto- og adresseringsregister, jf. lov 17. april 2020 nr. 23 om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall (tilskuddsloven) § 4 og forskrift 17. april 2020 nr. 820 (forskriften) §§ 2-1 til 2-6. Videre gis det ikke tilskudd til søkere som i tilknytning til tidligere søknadsperioder har unnlatt å levere etterspurt dokumentasjon etter anmodning fra tilskuddsmyndighetene.
Søknadsprosessen er i stor grad automatisert. Søkeren skal i søknaden gi opplysninger som kan ha betydning for fastsetting av tilskuddet, jf. tilskuddsloven § 9 og forskriften § 4-3. Bare personer registrert med nøkkelrolle i Enhetsregisteret kan sende inn søknad.
Skatteetaten er tilskuddsmyndighet, og vil gjennomføre kontroller både på søknadstidspunktet og i ettertid. Etter tilskuddsloven § 8 kan etaten uten hinder av taushetsplikt, innhente opplysninger som kan ha betydning for tilskuddet og kontrollen av dette, fra offentlige myndigheter og private rettssubjekter. Hvem det kan innhentes opplysninger fra, er nærmere regulert i forskriften § 4-2. Søknadsportalen har et innebygd kontrollsystem for å verifisere søkeren og beløpet det søkes om, opp mot ulike registerdata og kryssjekker. Alle godkjente søknader vil også gjennomgå en seriøsitetsvurdering før utbetaling. Utslag på dette vil kunne føre til manuell saksbehandling og en ekstra vurdering av søknaden.
Søkeren må på forespørsel kunne fremlegge bekreftelse på innholdet i søknaden fra revisor eller autorisert regnskapsfører, og skal uansett legge frem dette ved fastsetting av årsregnskapet eller levering av skattemeldingen for 2020, jf. forskriften § 4-5.
Tilskuddsmyndigheten vil utføre etterkontroller for å avdekke juks og svindel, og kan innhente opplysninger fra tilskuddsmottakeren selv og fra tredjeparter, jf. skatteforvaltningsloven kapittel 10, som gjelder tilsvarende for tilskuddsordningen, jf. tilskuddsloven § 6. Videre skal det etter forskriften § 4-6 foreligge en oppstilling som underbygger de tallene og beregningene som ligger til grunn for søknaden, med henvisning til relevant regnskapsmateriale. Oppstillingen skal vise hvordan omsetning og faste, uunngåelige kostnader er periodisert. Dokumentasjonen skal oppbevares i fem år etter regnskapsårets slutt, med mindre lengre oppbevaringstid følger av bokføringsloven.
Hvis virksomheten gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til tilskuddsmyndigheten, kan det være aktuelt med sanksjoner og straff, jf. tilskuddsloven §§ 12 og 13.
Åpenhet om støttetildelinger er svært viktig for ordningens legitimitet og for å hindre misbruk. Opplysninger om foretakene som mottar kompensasjon, vil bli offentliggjort kort tid etter at søknaden er godkjent. Opplysninger om virksomheten og om beløpet som er mottatt, vil være søkbart.