Svar
Monica Mæland: Å sikre innbyggernes sikkerhet er en av statens viktigste oppgaver. Regjeringen har styrket beredskapen og samfunnssikkerheten på flere områder siden den tiltrådte i 2013. Samfunnssikkerhet handler om samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner, og setter liv og helse i fare. Slike hendelser kan være utløst av naturen, være et utslag av tekniske eller menneskelige feil eller tilsiktede handlinger.
Beredskap handler om å planlegge og forberede tiltak som styrker evnen til å håndtere uønskede hendelser slik at skadeomfanget blir minst mulig. Beredskap favner bredt. I det følgende vil jeg fremheve sentrale områder hvor regjeringen har styrket beredskapen. Samtidig er det viktig for meg å presisere at samfunnets motstandsdyktighet ikke kan etableres en gang for alle, den må kontinuerlig videreutvikles. Erfaringer fra koronasituasjonen vil utgjøre et viktig grunnlag i det videre arbeidet med å styrke helseberedskapen og samfunnssikkerheten.
Politiberedskap
Etter 22. juli 2011 ble det gjort en grundig gjennomgang av norsk politi, og siden den gang har mye blitt gjort for å styrke det vi kaller norsk politiberedskaps tre bærebjelker:
1. Grunnberedskap er blitt styrket i hele landet. Dette er blant annet gjort gjennom politireformen – vi har fått større og sterkere politidistrikt og operasjonssentraler. Siden regjeringen tiltrådte har politiets beredskapsevne blitt vesentlig styrket. Det er nå om lag 2 800 flere lønnede årsverk totalt i politiet siden regjeringen tiltrådte i 2013. I underkant av 1 700 av disse er politiårsverk. Treningsmengden til politiets innsatspersonell har økt, det samme har antall innsatspersonell med mer spesialiserte oppgaver. Alle politidistrikt skal ha godt trent personell som kan håndtere krevende hendelser.
2. De nasjonale beredskapsressursene har blitt styrket slik at de nå har en reell kapasitet i et større geografisk område. Bemanningen i beredskapstroppen har økt med nærmere 60 prosent, og denne ressursen er nå tilgjengelig på fem minutters responstid. Vi har anskaffet tre nye politihelikoptre med god transportkapasitet, disse vil styrke innsatsevnen til politiet i hele Sør-Norge. Beredskapssenteret på Taraldrud vil, når det står klart høsten 2020, samle alle de nasjonale beredskapsressursene på ett sted. Med kort responstid, umiddelbar tilgang på helikoptertransport og med riktig utstyr vil det medføre en vesentlig styrking av den nasjonale beredskapen.
3. Politiets samarbeid med andre nødetater og Forsvaret er utvidet og styrket. I 2015 fikk vi nasjonal prosedyre om nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold, også kalt PLIVO. Det er opprettet en årlig nasjonal kontraterrorøvelse, som politiet har ansvaret for å lede og gjennomføre med støtte fra Forsvaret og andre samarbeidspartnere. I 2017 trådte den nye bistandsinstruksen i kraft. Den sikrer at beslutninger om bistand fra Forsvaret til politiet kan tas så raskt som mulig i en krisesituasjon. I 2018 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom norsk og svensk politi sine spesielle innsatsenheter – vi vil kunne anmode om bistand fra hverandres nasjonale beredskapsressurser i situasjoner som terrorhendelser, gisseltaking, kapring og lignende grov kriminalitet.
Digital sikkerhet og hendelseshåndtering
Regjeringen har arbeidet kunnskapsbasert og strategisk med digital sikkerhet de siste årene. Det er gjennomført flere utredninger om digital sikkerhet, som er fulgt opp med strategier og tiltak. Nasjonal strategi for digital sikkerhet fra 2019 angir mål og prioriteringer for myndighetenes arbeid. Sentralt her er behovet for offentlig-privat, sivilt-militært og internasjonalt samarbeid. Som del av strategien er det lansert 10 anbefalte tiltak som alle virksomheter bør følge for å øke sin egenevne. Dette er tiltak vi vektlegger i dialogen med virksomheter og samarbeidspartnere.
Nasjonalt cybersikkerhetssenter (NCSC) ble etablert høsten 2019 som del av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), og skal bidra til å beskytte grunnleggende nasjonale funksjoner, offentlig forvaltning og næringslivet mot cyberangrep. Både offentlige og private virksomheter deltar i samarbeidet og har fått fast plass på senteret.
Politiets evner til å forebygge og bekjempe kriminalitet i det digitale rom er styrket gjennom etablering av sterkere IKT-fagmiljø i politidistriktene, og gjennom oppbyggingen av nasjonal kapasitet i det nasjonalt cyberkrimsenteret (NC3). Senteret ble etablert i 2019.
Redningsberedskap
Redningshelikoptrene er den eneste dedikerte statlige søk- og redningsressursen i Norge, og står klare til alle døgnets tider, året rundt, på basene på Rygge, Sola, Florø, Ørland, Bodø og Banak. Regjeringen signerte i desember 2013 kontrakt med AgustaWestland (nå Leonardo SPA) om levering av 16 nye redningshelikopter med opsjon på ytterligere seks helikopter av typen AW101. De nye helikoptrene vil ha langt bedre rekkevidde, større fart og bedre evne til å operere i dårlig vær enn dagens Sea King-helikopter. For å styrke redningsberedskapen i Nord-Norge tas det sikte på å opprette en ny redningshelikopterbase i Tromsø basert på sivil innleie. Konkurransen er utlyst.
Jeg vil også understreke at samfunnets evne til å forebygge og håndtere kriser er avhengig av mer enn offentlige ressurser og innsats. Et fremtredende eksempel på dette er viktigheten av de frivillige i redningstjenesten. Regjeringen har tilrettelagt for de frivilliges innsats gjennom årlige økonomiske tilskudd og refusjoner av utgifter fra redningsaksjoner. De frivillige redningsorganisasjonene har fått utdelt nødnett-terminaler og kan nå kommunisere effektivt med nødetatene og andre beredskapsaktører under søk og redningsaksjoner. Den 7. desember 2018 la Regjeringen frem en egen stortingsmelding om frivillighet, Meld. St. (2018 – 2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig. Meldingen presenterer regjeringen sin frivillighetspolitikk som støtter opp om en sterk, selvstendig og mangfoldig frivillighet.
Totalforsvaret
Vi står overfor et sammensatt trusselbilde som treffer på tvers av sektorer, og det er gjensidige avhengigheter mellom Forsvaret og sivile sektorer. Totalforsvaret handler om gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunn, og omfatter både Forsvarets støtte til det sivile samfunn ved kriser som rammer samfunnssikkerheten, og det sivile samfunnets støtte til Forsvaret.
For å videreutvikle totalforsvaret vedtok regjeringen i 2016 å etablere et program for videreutvikling av totalforsvaret og samfunnets motstandsdyktighet (Totalforsvarsprogrammet). Totalforsvarsprogrammet har to overordnede målsettinger: Å videreutvikle totalforsvaret, herunder å videreutvikle sivile myndigheters og det sivile samfunnets støtte til Forsvaret, og å styrke motstandsdyktigheten i kritiske samfunnsfunksjoner. Totalforsvarsprogrammet har vært en meget viktig pådriver i videreutviklingen av totalforsvaret og sivil-militært samarbeid. Programmet hadde en sentral rolle i planleggingen av den sivile deltakelsen i NATO-øvelsene Trident Javelin 2017 og Trident Juncture 2018.
Helseberedskap
Helse- og omsorgssektoren har over en rekke år utviklet regelverk, beredskapsplaner og systemer for krisehåndtering, basert på erfaringer fra hendelser, øvelser og risiko og sårbarhetsanalyser innenfor helse- og omsorgssektoren.
Nasjonal helseberedskapsplan (2018) beskriver regelverk og aktørenes ansvar. Kommuner, regionale helseforetak, sykehus, staten og vannverk har plikt til å utarbeide beredskapsplaner slik at de kan fortsette og om nødvendig legge om og utvide driften under kriser. Den akuttmedisinske kjeden, medisinsk nødmeldetjeneste, ambulansetjenesten, legevakt og sykehus, håndterer daglig akutte hendelser i samarbeid med de andre nødetatene. Kunnskapen og erfaringen akuttetatene og helsepersonell har i håndtering av ulykker er et viktig fundament for håndtering av større katastrofer. På områder, hvor sektoren ikke får mengdetrening i sitt daglige virke, er det etablert spesialiserte kompetansemiljøer, planer og systemer. Det gjelder Nasjonal beredskapsplan mot pandemisk influensa (2014), Nasjonal beredskapsplan mot utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer (2019), Beredskapsutvalget mot biologiske hendelser, med rådgivere (2019) og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNE medisin (CBRNE senteret ved Oslo Universitetssykehus).
Videreutvikling av beredskapsarbeidet
Samfunnssikkerhet skapes av mange. Samfunnets evne til å forebygge kriser og til å håndtere alvorlige hendelser krever derfor et helhetlig og koordinert arbeid med samfunnssikkerheten. Tydelige ansvars og rollebeskrivelser for ulike aktører er en forutsetning for et effektivt og formålsrettet samfunnssikkerhetsarbeid. Regjeringen har videreutviklet hjemmelsgrunnlaget og rammeverket for samfunnssikkerhetsarbeidet. Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet 1. september 2017 presiserer kravene til departementenes arbeid med samfunnssikkerhet.
Sikkerhetsloven er et av de viktigste og mest sentrale virkemiddel for å ivareta vår nasjonale sikkerhet. Ny sikkerhetslov med forskrifter trådte i kraft 1. januar 2019. Loven skal sørge for at vi identifiserer og evner å opprettholde tjenester, produksjon og andre former for virksomhet som er viktig for vår nasjonale sikkerhet.
Læring etter øvelser og hendelser
Læring etter øvelser og hendelser er viktig for å bedre evnen til å håndtere fremtidige hendelser. På bakgrunn av Meld. St. 10 (2016-2017) Risiko i et trygt samfunn, jf. Innst. 326 S (2016-2017), ble det innført krav til oppfølging av funn fra hendelser og øvelser innenfor samfunnssikkerhetsområdet i sivil sektor i den statlige forvaltningen. For departementene er kravene tatt inn i samfunnssikkerhetsinstruksen. Læringspunktene fra den pågående covid19-krisen vil naturlig inngå det fremtidige arbeidet med helseberedskapen og samfunnssikkerhet.
På justisfeltet har altså beredskapen aldri vært bedre. Som jeg også sa til Vårt Land, så skal jeg overlate til andre å evaluere om den er god nok. Men den må vurderes ut fra at vi har styrket alle våre ressurser på en rekke områder.