Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1375 (2019-2020)
Innlevert: 21.04.2020
Sendt: 22.04.2020
Besvart: 29.04.2020 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Mange lærlinger står i en fortvilet situasjon, drøyt 4000 lærlinger er pr. i dag permitterte, og står i fare for ikke å få fullført utdannelsen sin.
Hva gjøres konkret fra regjeringens side for å sikre at bedriftene nå i denne nasjonale krisen tar inn flere lærlinger, og vil regjeringen ta et skikkelig lærlingeløft, og i så fall hvordan, slik at de som nå står i fare for å ikke få fullført utdannelsen sin får det?

Begrunnelse

Drøyt 4000 lærlinger er blitt permitterte eller sagt opp etter 1. mars d.å. Flere står i tillegg i fare for å få samme varsel (tallene er hentet fra Klassekampen 20. mars d.å.)
Når bedriftene ikke har mulighet til å gi opplæring kan dette være en naturlig konsekvens, men i et oppslag i samme avis vises det til, bl.a. fra Fellesforbundets side, at det i flere tilfeller er kun lærlinger som blir permitterte enda hovedregelen er at disse er

"de siste som skal gå".

Å bli permittert som lærling er en svært fortvilet situasjon for den enkelte som ikke vet om han/hun får fullført utdannelsen sin, men det er også et samfunnsproblem hvis vi mister kull med fagarbeidere.

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Jeg deler bekymringen for alle de lærlingene som nå er berørt av permitteringer og oppsigelser. Det er mange lærlinger som har det tøft og er bekymret for framtiden sin. Mitt inntrykk er også at bedriftene strekker seg så langt som mulig for å sikre lærlingene opplæring. Derfor arbeider regjeringen med å finne praktiske løsninger, slik at flest mulig skal kunne få gjennomført og avsluttet opplæringen sin på en god måte.
Fylkeskommunen skal oppfylle retten til videregående opplæring og skal formidle til læreplass. Ungdom i yrkesfaglige løp har rett til å fullføre en yrkesfaglig utdanning. Det er imidlertid ingen rett til læreplass. Det betyr at fylkeskommunen har et ansvar for å gi relevant opplæring til søkere som ikke får tilbud om læreplass. Fylkeskommunen har altså en plikt til å tilby et relevant Vg3-tilbud slik at alle får mulighet til å fullføre et yrkesfaglig utdanningsprogram.
Regjeringen har allerede overført ekstra midler til fylkeskommunene, for blant annet å øke deres kapasitet til å tilby relevante Vg3-tilbud. Det kan bety at fylkeskommunene oppretter flere skoleklasser. Men det kan også bety at fylkeskommunen kan inngå samarbeid om for eksempel å leie produksjonsutstyr, lokaler, instruktører etc. fra virksomheter og bedrifter, for å sikre relevans og kvalitet i opplæringen. Dette har fylkeskommunene gode tradisjoner for.
For å sikre at flest mulig får avlagt fag- eller svenneprøven sin, har regjeringen foretatt noen forskriftsendringer om dispensasjon fra kravene til fag- og svenneprøver for de som rammes av koronasituasjonen. Det ene unntaket dreier seg om at fylkeskommunene kan fravike kravet om at hele prøvenemnda må være tilstede ved oppstart og avslutning av prøven. Et annet unntak er at læretiden kan kortes ned etter at lærlingen har bestått fagprøven dersom lærlingen har vært permittert på grunn av koronasituasjonen. Målet med disse tilpasningene er å få til smidigere avvikling av fag- og svenneprøvene.
For å avhjelpe læreplassituasjonen, ønsker regjeringen å legge til rette for enklere tilgang til påbygningsløsninger for yrkesfagelevene og lærlingene. Derfor har vi sendt på høring forslag om midlertidige utvidelser av retten til påbygg på følgende to måter: Det ene forslaget er å utvide ungdomsretten som gir rett til å ta Vg3 påbygg til generell studiekompetanse, og samtidig beholde ungdomsretten slik at de kan tegne en lærekontrakt innenfor ungdomsretten senere. Det andre forslaget er å åpne for at ungdom som skulle avlagt fag- eller svenneprøve våren 2020, skal kunne tas inn til Vg4 påbygg selv om prøven ikke er avlagt. Høringsfristen for disse forslagene er 28. april.
Det er sannsynlig at fylkeskommunene denne høsten vil få økte utfordringer med formidling til læreplass, økt press på å opprette Vg3-tilbud i skole og en økning i søkere som ønsker å benytte retten til Vg4 påbygg. Jeg mener det vil være hensiktsmessig å gi fylkeskommunene økt fleksibilitet slik at bruken av kapasitet og ressurser i større grad kan tilpasses behovet. Ved å gi en utvidelse av ungdomsretten som gir rett til både påbygg og læretid, vil flere kunne søke seg til ordinær påbygg. Dette kan redusere antall søkere til læreplass, og det kan bli redusert behov for å opprette ulike yrkesfaglige Vg3-tilbud. Jeg foreslår kun en midlertidig utvidelse i retten for å avhjelpe utfordringene som følge av det pågående koronavirusutbruddet.
Jeg vil samtidig benytte anledningen til å rose partene i arbeidslivet for konstruktive forslag og godt samarbeid. I fellesskap vil vi sikre en fagopplæring med god kvalitet og som fortsatt skal være attraktive utdanningsvalg for unge. Dette samarbeidet vil vi fortsette med, og det kan også komme flere tiltak i tiden som kommer. De siste årene har fagopplæringen vært inne i en god flyt med økt rekruttering og gjennomføring. Vi må sørge for at dette ikke nå snur - for vi trenger dyktige fagarbeidere - også etter denne krisen.