Svar
Kjell Ingolf Ropstad: Koronautbruddet påvirker nå mennesker i hele verden. Det er innført en rekke smittevern-tiltak, som kan variere fra land til land, og som kan endres over tid. Restriksjonene har ført til at det befinner seg nordmenn i utlandet, som av ulike grunner er forhindret fra å reise hjem. Dette oppleves som vanskelig, særlig for de som er på reise, men også for familiene som befinner seg i Norge.
I Norge er ansvaret i sakskomplekset som representanten viser til delt mellom en rekke departementer: Barne- og familiedepartementet har ansvaret for etablering og overføring av morskap og farskap, foreldreansvar og eventuelt adopsjon. Kunnskapsdepartementet har ansvaret for statsborgerskap, Finansdepartementet har ansvaret for folkeregistreringen, Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for passloven og utlendingsloven, og Utenriksdepartementet yter konsulær bistand til norske borgere som befinner seg i utlandet.
Selv om surrogati ikke er tillatt i Norge, er det likevel slik at noen nordmenn inngår avtaler om surrogati i utlandet. Når personer bosatt i Norge inngår avtale med internasjonale selskaper eller direkte med surrogatmødre i utlandet, oppstår det ofte juridiske problemstillinger når det gjelder etablering av foreldreskap og eventuelt overføring av dette, foreldreansvar, statsborgerskap, passutstedelse og innreise. At flere staters rettssystemer og regelverk virker inn, kan komplisere sakene ytterligere.
Ettersom surrogati ikke er tillatt i Norge er det ingen særregler for surrogati. Men det følger av reglene i passloven at norsk pass, inkludert nødpass, bare kan utstedes til norske statsborgere. Statsborgerloven § 4 sier at et barn blir norsk statsborger ved fødselen dersom faren eller moren er norsk statsborger og foreldreskapet følger av barneloven. Reglene for morskap følger av barneloven § 2. Reglene for hvordan farskap etableres, avhenger av morens sivilstand. Dersom barnets mor er gift, og en annen mann (enn hennes ektefelle) erklærer farskap for barnet, må farskapet endres etter reglene i barneloven § 7. Der stilles det krav til DNA-analyse. DNA-testingen som gjøres i utlandet består i myndighetskontroll. Det følger derfor av fast forvaltningspraksis at testingen skjer på utenriksstasjonene, og at analysene gjennomføres ved Oslo Universitetssykehus. Uten personlig oppmøte er det ikke mulig for utenriksstasjonen å behandle en søknad om pass, eller å gjøre nødvendig saksforberedelse knyttet til en sak om endring av farskap.
Både pandemien i seg selv og tiltakene som er innført har omfattende konsekvenser for ulike samfunnsfunksjoner. Blant annet har norske utenriksstasjoner måttet redusere sin bemanning og iverksette smitteverntiltak. Mange av utenriksstasjonene kan derfor i mindre grad enn tidligere utføre oppgaver som krever nærkontakt med publikum, og de har måttet begrense publikumsmottaket midlertidig.
I Norge er vi nå i ferd med å gjenåpne samfunnet, slik at offentlige tjenester igjen skal bli tilgjengelige. Utenriksstasjonene må imidlertid vurdere mulighetene for publikumsmottak ut fra den lokale smittevernsituasjonen, bemanningssituasjonen og lokale myndigheters pålegg og råd. Derfor varierer mulighetene for publikumsmottak mellom utenriksstasjonene, men det søkes innenfor disse rammene og restriksjonene å legge til rette for at norske borgere i utlandet kan få publikumstjenester der dette er mulig.