Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1543 (2019-2020)
Innlevert: 07.05.2020
Sendt: 08.05.2020
Rette vedkommende: Kunnskaps- og integreringsministeren
Besvart: 15.05.2020 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Er kunnskapsministeren kjent med at utstyrsstipendet for musikkelevene på musikk- dans- og dramalinjene er halvert fra i fjor til i år, og har kunnskapsministeren tenkt å reversere denne svært uheldige endringen, og hvorfor er støtten blitt halvert for musikkelevene?

Begrunnelse

Lånekassen kom nå med nye satser for utstyrsstipend. Musikkelevene har tidligere mottatt om lag kr 2 100,- per år. Dette beløpet er nå blitt halvert til neste skoleår, til kr 1 071,- pr år. Idrettselever og danseelever har fått beholde sine satser videre.
Dette har så langt jeg kjenner til har ikke vært drøftet noe sted, og Creo – som er fagforeningen for majoriteten av lærerne på disse linjene - har heller ikke hørt noe om saken. Musikkelevene har virkelig behov for den støtten de har mottatt tidligere. Å vedlikeholde instrumenter, oppdatere musikkprogrammer, og kjøpe noter er veldig kostbart.

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Forsknings- og høyere utdanningsministeren har det konstitusjonelle ansvaret for utdanningsstøtteordningene, men kunnskaps- og integreringsministeren svarer som ansvarlig for videregående opplæring.
Opplæringsloven gir elever, lærlinger og lærekandidater rett til videregående opplæring, og utgangspunktet er at opplæringen skal være gratis. Et unntak fra gratisprinsippet følger av opplæringsloven § 3-1: «Fylkeskommunen kan påleggje elevane, lærlingane, praksisbrevkandidatane og lærekandidatane å halde seg med anna individuelt utstyr som opplæringa til vanleg gjer det nødvendig å ha.» Skoleeier har dermed hjemmel for å pålegge eleven å kjøpe individuelt utstyr som er nødvendig i opplæringen.
Det er vanskelig å trekke en klar grense mellom hva som skal dekkes av skoleeier, og hva som kan regnes som annet individuelt utstyr som eleven plikter å betale for selv. Det er rimelig å forstå bestemmelsen slik at eleven plikter å holde seg med mindre kostbart personlig utstyr, uten at grensen for dette kan beløpsfestes. Typisk vil for eksempel kokkeklær, kalkulator, idrettsutstyr eller andre yrkesklær være noe den enkelte må stille med.
I tråd med Granavolden-plattformen har regjeringen økt utstyrsstipendet for de dyreste fagene, og ordningen ble styrket med 25 mill. kroner i statsbudsjettet for 2020. Bakgrunnen er at utstyrstipendet har vært for lavt for enkelte utdanningsprogrammer. Utstyrsstipendet skal bidra til å dekke det utstyret fylkeskommunene kan pålegge elevene å kjøpe. Stipendet skal ikke nødvendigvis dekke utstyrsutgiftene fullt ut. Med endringen har det blitt bedre samsvar mellom elevenes utstyrsutgifter og stipendet fra Lånekassen.
Rambøll har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet kartlagt elevenes utgifter til individuelt utstyr i videregående opplæring. Kartleggingen viste at det var betydelig variasjon både mellom ulike utdanningsprogrammer, men også mellom ulike programområder. Det er også relativt store forskjeller mellom utgifter for elever som har samme utdanningsprogram og programområde, avhengig av hvilken skole de går på.
Rambølls kartlegging viste at utdanningsprogrammet musikk, dans og drama hadde blant de laveste utgiftene til utstyr, med unntak av programområdet dans som skilte seg ut med klart høyere utgifter.
En enkel og forutsigbar utstyrsstipend-ordning vil ikke treffe de faktiske utgiftene til alle elevene. Elevene og lærerne gjør ulike vurderinger av hva slags utstyr som er godt nok, og ev. om de skal kjøpe utstyr brukt. Ved å utvide ordningen fra tre til fire satser har regjeringen gjort ordning mer treffsikker enn den var før.