Skriftlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:1540 (2019-2020)
Innlevert: 07.05.2020
Sendt: 08.05.2020
Besvart: 16.05.2020 av finansminister Jan Tore Sanner

Kari Elisabeth Kaski (SV)

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): Vil det være en risiko for at det foretas flere ulønnsomme investeringer i oljesektoren med regjeringens forslag til endring i oljeskatteregimet, og hva gjøres for å dempe denne risikoen?

Begrunnelse

I svar på spørsmål nr. 1347 fra Kari Elisabeth Kaski til finansministeren, skriver finansministeren at forslagene fra Norsk olje og gass vil være om lag provenynøytrale over tid "forutsatt at det ikke utløser ulønnsomme investeringer". En slik forutsetning er vanskelig å legge til grunn, når endringer i skattereglene gjør det mer lønnsomt å framskynde investeringer i en tid med en svært ustabil situasjon i markedet for fossil energi. Når regjeringen nå legger fram et liknende forslag som det Norsk olje og gass har etterspurt, er det høyst uklart hvordan en skal sikre seg mot at staten ender opp med å ta en større del av risikoen og regninga for oljeselskapenes investeringer.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Regjeringen har lagt frem forslag til midlertidige endringer i petroleumsskatten i Prop. 113 L (2019–2020). Forslagene vil gi tidligere fradrag, slik at betalingen av skatt utsettes og selskapenes likviditet bedres. Konkret foreslår regjeringen umiddelbar utgiftsføring av investeringer i særskattegrunnlaget med tillegg av en friinntekt på 10 pst. Forslaget gjelder for nærmere angitte investeringer pådratt fra og med inntektsåret 2020 til og med inntektsåret 2024. Videre foreslås det at skatteverdien av underskudd og ubenyttet friinntekt for inntektsårene 2020 og 2021 kan kreves utbetalt. Utbetaling av skatteverdien av underskudd gir også likviditet til selskap som har underskudd eller kommer i underskuddsposisjon som følge av tidlige fradrag.
Forslagene anslås samlet å tilføre petroleumsselskapene betydelig likviditet, i størrelsesorden 100 mrd. kroner for årene 2020 og 2021. Over tid anslås det at forslaget vil øke provenyet med om lag 14 mrd. kroner, målt som nåverdi med risikofri rente. Det understrekes at anslagene er usikre og blant annet vil avhenge av hvordan selskapenes investeringer utvikler seg.
Petroleumsselskaper oppgir at de bruker en verdsettingsmetode der de sikre skattefradragene verdsettes sammen med øvrig kontantstrøm med et risikojustert avkastningskrav. Den beregnede lønnsomheten etter skatt av regjeringens forslag kan da øke, avhengig av hvilket avkastningskrav petroleumsselskap anvender. For petroleumsselskap som verdsetter skattefradragene med et risikojustert avkastningskrav, kan regjeringens forslag medføre en skattelettelse over tid. For eksempel vil lettelsen være om lag 15 mrd. kroner, målt som nåverdi, dersom det anvendes et risikojustert avkastningskrav på 8 pst. reelt etter skatt. Med en slik verdsetting vil selskapenes andel av investeringskostnadene etter skatt utgjøre om lag 26 pst. med dagens regler og reduseres til om lag 21 pst. med regjeringens forslag, dvs. reduserte skattebetalinger over tid. Da blir også investeringsprosjekter mer lønnsomme etter skatt for selskapene med regjeringens forslag.
I petroleumsskatten har selskapene sikkerhet for full verdi av skattefradragene. Med høye investeringer og en samlet skattesats på 78 pst. utgjør skatteverdien av investeringsfradragene en stor del av selskapenes kontantstrøm for de fleste investeringsprosjekter. Riktig verdsettelse av skattefradragene er derfor viktig for å få en fullstendig verdsettelse av investeringsprosjektene etter skatt. Siden skattefradragene er sikre, vil det være riktig å verdsette skattefradragene med en risikofri rente etter skatt.
Når skatteverdien av dagens investeringsfradrag (avskrivning samt friinntekt og rentefradrag) verdsettes med risikofri rente etter skatt, er selskapenes andel av investeringskostnaden etter skatt om lag 12 pst., jf. anslaget for skatteutgift i vedlegg 1 til Prop. 1 LS (2019-2020). Med regjeringens forslag til midlertidige skatteendringer og verdsetting med samme risikofrie rente etter skatt, vil selskapenes andel av investeringskostnaden etter skatt være om lag 17 pst. I en nøytral petroleumsskatt skulle selskapene ha dekket om lag 23 pst. av investeringskostnaden etter skatt.
Som med dagens regler vil forslaget med disse forutsetningene innebære at ulønnsomme investeringer for samfunnet fortsatt kan være lønnsomme for selskapene etter skatt.
Det vises til nærmere omtale i Prop. 113 L (2019–2020) punkt 3.2.2.