Skriftlig spørsmål fra Åshild Bruun-Gundersen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1580 (2019-2020)
Innlevert: 10.05.2020
Sendt: 11.05.2020
Besvart: 14.05.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Åshild Bruun-Gundersen (FrP)

Spørsmål

Åshild Bruun-Gundersen (FrP): Hvor mange pasienter har fått utsatt planlagte operasjoner, behandlinger og polikliniske avtaler i spesialisthelsetjenesten i år, og hva er belegget på sykehus i Norge i dag?

Begrunnelse

20. april svarte helseministeren på et nesten likelydende spørsmål fra spørsmålsstiller, og sa da var det ikke tall klare på dette. Statsråden svarte at han i foretaksmøte med de regionale helseforetakene 17. april ba om en gradvis opptrapping til mer normal drift i helseforetakene. Spørsmålsstiller ønsker en klargjøring på om dette er gjort, og hvilken effekt det eventuelt har hatt eller ikke har hatt.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg viser til mitt svar på spørsmål 1330 fra representanten av 20. april. Der viste jeg til at de regionale helseforetakene i foretaksmøte 17. april ble bedt om å starte opptrapping til mer normalt drift i helseforetakene. I samme foretaksmøte ble de regionale helseforetakene bedt om å gi en foreløpig rapportering på oppdraget i juni 2020. Det er derfor for tidlig å gi en vurdering av i hvilken grad helseforetakene har klart å trappe opp til mer normal drift og hvilken effekt det har hatt.
Jeg vil understreke at det så lenge pandemien vedvarer ikke er realistisk at helseforetakene samlet sett kommer opp til en driftssituasjon tilsvarende 100 prosent av kapasitetsutnyttelsen før krisen. Det skyldes blant annet smitteverntiltak i forbindelse med pasientbehandlingen, som utvidede renholdsrutiner, testing av pasienter og mindre effektiv arealutnyttelse for å holde tilstrekkelig avstand mellom pasienter og personell. Det medfører isolert sett at effektiviteten i helseforetakene reduseres. Det er imidlertid nødvendig for å redusere risiko for å komme i en situasjon med høy og ukontrollert smittespredning i sykehusene.
Derfor er det avgjørende at ledig kapasitet hos private aktører utnyttes og at helseforetakene tar i bruk de mulighetene teknologien gir. I foretaksmøtet 17. april ba jeg de regionale helseforetakene om å utnytte kapasiteten hos private avtalespesialister, private med avtale med de regionale helseforetakene og private som har godkjenning gjennom fritt behandlingsvalg-ordningen så langt det er hensiktsmessig. Videre ba jeg de regionale helseforetakene om å ta i bruk digital hjemmeoppfølging og nettbasert behandling der det er mulig. Foreløpige tall antyder at det har vært en betydelig vekst i antallet video- og telefonkonsultasjoner i april og mars.
Helsedirektoratet har analysert aktiviteten i spesialisthelsetjenesten i mars 2020 sammenlignet med mars 2019. Tallene er usikre ettersom registreringene ikke er komplette. Normalt utarbeider direktoratet tertialrapporter, der rapport for 1. tertial kommer i juni. Samlet – målt i DRG-poeng – har direktoratet anslått en reduksjon i somatisk pasientbehandling på om lag 25 prosent i mars 2020 sammenlignet med mars 2019. Innen psykisk helsevern og TSB har nedgangen vært størst i psykisk helsevern for voksne, litt mindre i psykisk helsevern for barn og unge og ingen vesentlig endring i TSB, hverken i døgnbehandling eller poliklinisk aktivitet. Jeg er særlig glad for at tilbudet til barn og unge har vært relativt stabilt og at døgntilbudet har blitt oppretthold.