Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1643 (2019-2020)
Innlevert: 15.05.2020
Sendt: 18.05.2020
Besvart: 02.06.2020 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Ifølge Miljødirektoratet kan et av forslagene regjeringen har sendt på høring om økt bruk av biodrivstoff føre til en ytterligere vekst i bruken av biodrivstoff med høy avskogingsrisiko. Økt bruk av biodrivstoff med høy avskogingsrisiko er stikk i strid med Stortingets mål og det er i strid med regjeringens egen regjeringsplattformen.
Hvorfor sender regjeringen ut på høring et forslag som bryter med Stortingets mål og regjeringens egen plattform?

Begrunnelse

Nye tall fra Miljødirektoratet viser at bruken av palmeolje i biodrivstoff økte med ca. 20 prosent fra 2018 til i fjor, fra 93 mill. liter til 111 mill. liter. Dette er nesten en femtedel av alt biodrivstoff som ble solgt. Dette skjer til tross for at det nå bare er ett av de store drivstoffselskapene som bruker palmeolje – Shell/St1.
Det er etter hvert liten tvil om at bruk av palmeolje til biodrivstoff fører til mer avskoging og økte klimagassutslipp, hovedsakelig på grunn av såkalte «indirekte arealbruksendringer», ILUC. På mer forståelig norsk kan vi kalle dette «biodrivstoff med høy avskogingsrisiko». EU har nå klassifisert palmeolje som høy avskogingsrisiko, og råstoffet skal derfor fases ut av EUs biodrivstoffpolitikk.
Stortinget har tidligere fattet et enstemmig vedtak om å utelukke biodrivstoff med høy avskogingsrisiko fra virkemidlene i norsk biodrivstoffpolitikk, både innenfor og utenfor omsetningskravet. Regjeringen har tilsvarende forpliktelse i Granavolden-plattformen. Egentlig var det enighet om at regelendringene skulle gjelde fra 1. januar i år, men virkemidlene har latt vente på seg. Nå ser det imidlertid ut som et viktig tiltak vil komme på plass fra 1. juli. Da blir det innført veibruksavgift på biodrivstoff utenfor omsetningskravet, og dermed fjernes et av insentivene som har ført til at noen av selskapene har solgt store volum palmeolje. Dette er et viktig skritt i riktig retning, men de som kan garantere at de selger biodrivstoff uten høy avskogingsrisiko bør kompenseres for avgiften.
Samtidig har regjeringen i vår sendt ut forslag til økt omsetningskrav på høring, fra 20 prosent som det er i dag. Dette kan innebære en ytterligere økning i bruken av palmeolje. Det ene alternativet i regjeringens forslag er å øke omsetningskravet til 22,3 prosent, med et lavt delkrav til avansert biodrivstoff (6,1 prosent). Ifølge Miljødirektoratet kan dette forslaget føre til at det blir brukt så mye som 184 millioner liter palmeolje neste år. Dette er en kraftig vekst fra 2019.

Sveinung Rotevatn (V)

Svar

Sveinung Rotevatn: Eg er svært oppteken av at biodrivstoffet som blir omsett i Noreg er så berekraftig som mogeleg og at det reduserer utsleppa både nasjonalt og globalt. Fyrst og fremst ønskjer vi å redusere transportomfanget og leggje til rette for nullutsleppsløysingar i transportsektoren. Sjølv om vi gjer dette vil det vere behov for biodrivstoff som ein del av løysinga.
Klima- og miljødepartementet har sendt på høyring to forslag til opptrapping av omsetningskravet for biodrivstoff til vegtrafikk. Det blir foreslått ein auke i kravet til 22,3 pst. med eit delkrav på 6,1 pst. avansert biodrivstoff frå 1. juli og ei vidare opptrapping til 28,5 pst. med eit delkrav på 11 pst. avansert biodrivstoff frå 1. januar 2021. Føremålet med desse forslaga er å sikre at delen biodrivstoff ikkje blir redusert som følgje av innføring av vegbruksavgift på alt biodrivstoff frå 1. juli.
Som del av omsetningskravet blir det selt avansert og konvensjonelt biodrivstoff. Konvensjonelt biodrivstoff kan ha både låg og høg avskogingsrisiko, avhengig av råstoff. Forslaget om vidare opptrapping frå 1. januar 2021 gir svært avgrensa rom for bruk av biodrivstoff med høg avskogingsrisiko.
Dobbeltteljing av avansert biodrivstoff gir dei som sel biodrivstoff eit insentiv til å overoppfylle delkravet med avansert biodrivstoff framfor biodrivstoff med høg avskogingsrisiko. I praksis blir dette gjort i dag på grunn av prisfordelen som blir oppnådd ved å oppfylle omsetningskravet med eit lågare biodrivstoffvolum. I tillegg er det, som stortingsrepresentanten skriv, av dei som omset drivstoff er berre ein av dei store som framleis sel palmeoljebasert biodrivstoff. Dersom bruken av biodrivstoff med høg avskogingsrisiko skal bli som berekna av Miljødirektoratet, må fleire av dei som omset selje palmeoljebasert biodrivstoff i staden for anna konvensjonelt biodrivstoff.
Stortinget sitt vedtak om å utvide vegbruksavgifta til å omfatte alt biodrivstoff, vil gjere at vi får betre kontroll på volumet biodrivstoff som blir selt. Innføringa sikrar også at vi ikkje gir insentiv til å selje biodrivstoff med høg avskogingsrisiko over omsetningskravet. Den foreslåtte auken i delkravet til avansert biodrivstoff og dobbeltteljinga vil gi eit insentiv til å selje biodrivstoffet med høgast klimanytte innanfor omsetningskravet. Sjølv om bruken av palmeoljebasert biodrivstoff auka frå 2018 til 2019, auka bruken av avansert biodrivstoff med omtrent 40 millionar liter, meir enn dobbelt så mykje som den auka bruken av palmeolje.
Samtidig som vi foreslår auka omsetningskrav og innstramming av delkravet til avansert biodrivstoff, gjer vi det også enklare for offentlege innkjøparar og forbrukarar å velje det mest klimavennlege biodrivstoffet. DigDir har laga ein rettleier for korleis offentlege innkjøparar kan stille krav om biodrivstoff med låg avskogingsrisiko og Miljødirektoratet publiserer no informasjon om opphavslandet og type råstoff i biodrivstoff som blir seld av den einskilde omsettar. Dette gjer forbrukarane i stand til å velje drivstoff med best mogeleg klimaeffekt.
Til slutt ønskjer eg å understreke at eg som stortingsrepresentanten Lars Haltbrekken er oppteken av at biodrivstoff som blir omsett i Noreg er produsert berekraftig og har god klimaeffekt. Biodrivstoff er nødvendig for å redusere utsleppa, men vi må samtidig jobbe for å hindre avskogingsrisiko.