Svar
Nikolai Astrup: Fordeler og ulemper med cellekontorer, åpne løsninger og aktivitetsbasert arbeid har vært diskutert i flere år. Diskusjonen har i stor grad handlet om krav til konsentrasjon og behov for samhandling, i tillegg til kostnader og effektiv utnyttelse av arealer.
Smittesituasjoner oppstår der mennesker møtes og samhandler, også i kontorlokaler. Likevel ønsker vi fortsatt møteplasser og samhandling i arbeidslivet. Det er vanskelig å sette verdien av samarbeid og samhandling opp mot kostnaden ved smitte og sykefravær.
Uansett hvordan vi løser våre oppgaver i fremtiden, må vi vurdere risikoer som kan oppstå, iverksette nødvendige tiltak, og forebygge uheldige konsekvenser. Et godt smittevern er viktig. Viktige smittekilder knyttet til arbeidsplassen er kollektivtrafikk, møterom, fellesarealer, resepsjonsområder, heiser, garderober, kantiner og toaletter. Heller ikke tradisjonelle cellekontorer gir noen garanti mot smitte.
Stadig flere ønsker også å jobbe fleksibelt og stedsuavhengig i veksling mellom fellesløsninger og individuelt arbeid i enerom. Erfaringene med covid-19 viser at vi i større grad har tatt i bruk digitale hjelpemidler. Mange har hjemmekontor med digitale møter. Jeg tror at vi vil se økt bruk av hjemmekontor og digitale møter fremover, og mindre behov for fysisk oppmøte på arbeidsplassen.
Forskning fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt indikerer økt risiko for sykefravær i åpne kontorlandskap, sammenlignet med cellekontorer. Årsaken til sykefraværet er ikke kartlagt i denne studien. Sykefravær kan ha andre årsaker enn smitte, for eksempel opplevelse av støy, sosiale eller organisatoriske forhold.
Andre studier utført på dette området (Oddvar Skjæveland, Frode Thuen et al.) viser et annet sykefraværsbilde, der egenmeldt sykefravær i aktivitetsbaserte arbeidsplasser er lavere enn for løsninger med cellekontor alene. Det er med andre ord ikke et entydig bilde av sykefraværet i ulike kontorløsninger. Det er derfor krevende å sammenlikne sykefraværet med kostnadsbesparelser og andre gevinster ved redusert arealbruk og nye arbeidsformer.
Fremtidens kontorkonsepter må være fleksible og kunne møte både kommende epidemier og andre ekstraordinære situasjoner som pandemier, strømbrudd eller cyberangrep. Koronaepidemien har vist oss betydningen av samspillet mellom adferd og fysiske rammer.
Ved alvorlige pandemier, som nå, må vi uansett iverksette mer inngripende tiltak. Økt beredskap for smittesituasjoner vil ikke nødvendigvis kreve kostbare endringer i lokalene. Det vi har lært av "koronatiden", er at vi må holde oss hjemme når vi er syke. Hvis vi likevel er friske nok til å jobbe, skal vi bruke hjemmekontor. Dette er trolig det viktigste tiltaket for å redusere sykefravær som følge av smitte i kontorlokaler, i tillegg til å holde avstand og god hånd- og hostehygiene.
Det er nødvendig å ha mer kunnskap om hvordan vi bør planlegge nye og tilpasse eksisterende kontorlokaler. Statsbygg jobber med å utvide kunnskapsgrunnlaget for nye krav til fremtidens arbeidsplasser, i samarbeid med Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, Arbeidstilsynet og STAMI, samt andre relevante forskningsmiljøer. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har også gitt Statsbygg i oppdrag å dokumentere tiltak som kan gjennomføres i nytt regjeringskvartal for å forhindre spredning av virus. Statsbygg er herunder bedt om gjøre beregninger som viser hvor stor del av de ansatte i nytt regjeringskvartal som vil kunne være til stede i lokalene, gitt dagens anbefalinger om smittevern.
Tilligssvar med korrigering, 5. oktober 2020:
Jeg viser til mine svar av hhv. 27. mai og 10. juni 2020 på spørsmål til skriftlig besvarelse, hhv. nr. 1686 fra representanten Kari Elisabeth Kaski og nr. 1827 fra representanten Masud Gharahkhani. I svarene ble det henvist til en studie utført av forskerne Oddvar Skjæveland og Frode Thuen, for å belyse sammenhengen mellom sykefravær, produktivitet og åpne kontorareal. Etter dialog med forsker Skjæveland viser det seg at dette ikke er en studie, men en kronikk med referanse til en annen studie publisert av STAMI (The impact of office design on medically certified sickness absence av Nielsen MB, Knardahl S).
I begge svarbrevene fremkommer følgende avsnitt:
"Andre studier utført på dette området (Oddvar Skjæveland, Frode Thuen et al.) viser et annet sykefraværsbilde, der egenmeldt sykefravær i aktivitetsbaserte arbeidsplasser er lavere enn for løsninger med cellekontor alene. Det er med andre ord ikke et entydig bilde av sykefraværet i ulike kontorløsninger. Det er derfor krevende å sammenlikne sykefraværet med kostnadsbesparelser og andre gevinster ved redusert arealbruk og nye arbeidsformer."
Jeg ser at referansen og gjengivelsen av Skjævelands og Thuens vurdering i mine brev er upresis. Jeg ønsker derfor å korrigere dette.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har vært i kontakt med forsker Skjæveland. Etter det vi forstår, mener Skjæveland at det er metodiske svakheter og uklarheter i STAMIs studie. Dette gjør at studien ikke gir grunnlag for å konkludere om sammenhenger mellom kontorløsninger og sykefravær. Selv om referansen til en studie fra Skjæveland og Thuen var misvisende, er vurderingene de samme. Det er ikke et entydig bilde av sykefravær i ulike kontorløsninger. Derfor er det krevende å sammenlikne sykefravær med
kostnadsbesparelser og andre gevinster ved redusert arealbruk og nye arbeidsformer.