Skriftlig spørsmål fra Rigmor Aasrud (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1711 (2019-2020)
Innlevert: 23.05.2020
Sendt: 25.05.2020
Besvart: 08.06.2020 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Rigmor Aasrud (A)

Spørsmål

Rigmor Aasrud (A): Mener statsråden at regelverket som fratar en enslig uføretrygdet forsørger barnetillegget fordi nå avdød ektefelle har mottatt erstatning etter feilbehandling på et sykehus er rimelig, og dersom statsråden ikke mener det, vil han bidra til en ny fortolkning i forvaltningen av regelverket?

Begrunnelse

Bakgrunn for mitt spørsmål er en sak der en av foreldrene til to barn døde etter en feilbehandling av en kreftdiagnose. Feilbehandlingen førte til at det ble utbetalt erstatning for fra Norsk Pasientskadeerstatning. Erstatningsbeløpet ble brukt til å betale ned gjeld på familiens hjem, slik at de kunne boende der uansett utfall av sykdommen.
Da dødsfallet skjedde var foreldrene gift og begge var uføretrygdede. For den ene forelderen ble uføretrygd innvilget på grunn av diagnosen som førte til skaden som var grunnlaget for utbetaling fra NPE.
Fordi den gjenlevende ektefellen fikk utbetalt barnetillegget, er det slått fast at erstatningen gir grunnlag for å frata denne barnetillegget i uføretrygden og at allerede utbetalte beløp må tilbakebetales.
Dette går utover barna som har en uføretrygdet eneforsørger som mister barnetillegget.
Årsaken til at det den gjenlevende forelderen mister barnetillegget er at Nav har tolket regelverket i folketrygdloven § 12, forskrift om uføretrygd og rundskrivet til forskriften dithen at pasientskade-erstatning kun skal holdes utenfor beregning av barnetillegg der det gjelder inntekt til personen som mottar barnetillegget.
I dette tilfellet var begge foreldrene uføretrygdet og kunne motta barnetillegget. Men fordi barnetillegget sto registrert på den gjenlevende forelderen, heller enn på den avdøde, ble det konkludert at retten til barnetillegg falt bort. Dersom barnetillegget hadde blitt flyttet over på den nå avdøde forelderen, ville den andre forelderen nå kunnet motta barnetillegget.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Uføretrygdede som forsørger barn under 18 år kan i dag motta et behovsprøvd barnetillegg, målrettet mot barnefamilier med lav inntekt. Ved behovsprøvingen skal det tas det hensyn til inntekt som er personinntekt etter skatteloven, slik som arbeidsinntekt, pensjon eller inntekter og ytelser som erstatter denne type inntekter. Personinntekt fastsettes av skatteetaten, og er grunnlag for blant annet trygdeavgift til folketrygden. Erstatning for lidt inntektstap er som hovedregel skattepliktig, og inngår derfor i behovsprøvingen.
Kombinasjonen av en fleksibel uføretrygd fra 2015 og et behovsprøvd barnetillegg har gitt et administrativt krevende regelverk på uføreområdet. For å forenkle saksbehandlingen ble det fra 1. januar 2016 gjort enkelte endringer i forskrift om uføretrygd. En slik endring var at for en uføretrygdet med pensjonsgivende inntekt som ikke skal fører til reduksjon av uføretrygden etter § 3-2 (pensjonsgivende inntekt som er erstatning for inntektstap ved erstatningsoppgjør), og som mottar barnetillegg, skal samme unntak gjelde tillegget. Endringen la til rette for automatisering av behovsprøvingen. En ytterligere konsekvens av forenklingen var at enkelte uføretrygdede fikk mer gunstige regler for reduksjon av barnetillegget sammenlignet med tidligere.
At enkelte kan tilpasse seg reglene om hvilke inntekter som skal føre til reduksjon, er en utilsiktet konsekvens av en administrativ forenkling. Jeg har forståelse for at det kan oppleves urimelig at to foreldre, hvor kun den ene er uføretrygdet, ikke har mulighet til å tilpasse seg dette slik som foreldre der begge mottar uføretrygd. Jeg vil derfor vurdere om dagens regler er hensiktsmessige, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.