Skriftlig spørsmål fra Jonas Gahr Støre (A) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1720 (2019-2020)
Innlevert: 25.05.2020
Sendt: 26.05.2020
Besvart: 03.06.2020 av olje- og energiminister Tina Bru

Jonas Gahr Støre (A)

Spørsmål

Jonas Gahr Støre (A): Hva vil olje- og energiministeren foreta seg på kort sikt for begrense skadene av årets potensielle storflom og på lengre sikt for sikre innbyggere og næringsliv langs vassdragene våre mot fremtidige flommer?

Begrunnelse

Store snømengder i fjellet gjør faren for storflom overhengende i flere deler av landet, blant annet i Gudbrandsdalen. De utsatte kommunene jobber kontinuerlig med sikringstiltak, vel vitende om at det samfunnsøkonomisk lønner seg mange ganger å forebygge heller enn å reparere i etterkant av en flom. Kostnadene for omfattende flomtiltak er imidlertid store for små kommuner, og det har gjennom år blitt bevilget for lite til dette arbeidet i statsbudsjettet.
Ringebu er en av kommunene der det er stor bekymring for at en potensiell storflom vil gi ødeleggelser som kunne vært begrenset dersom man hadde gjennomført nødvendige tiltak. Det pekes blant annet på uttak av stein- og jordmasse fra Frya. Dette tiltaket har så langt blitt blokkert av Fylkesmannen og NVE, med henvisning til miljøhensyn og til at det ikke foreligger kunnskap om den skadereduserende effekten et slikt tiltak vil ha. Samtidig ser innbyggere og lokalpolitikere i kommunen at elva stadig blir grunnere og smalere på grunn av tilføring av ny masse.
I nabokommunene etterspørres midler til planlagte tiltak som kunne beskyttet boliger, næringsbygg og infrastruktur.

Tina Bru (H)

Svar

Tina Bru: Selv om det er kommunene som har hovedansvaret for å sikre innbyggerne, arbeidsplasser og virksomheter langs vassdragene våre mot skadeflom, vil jeg legge vekt på at staten tar ansvar og bidrar med nødvendige tilskudd og kompetanse der utfordringene er størst.
NVEs arbeid for å motvirke skade fra flom pågår gjennom hele året. NVE yter hjelp til kommuner og lokalsamfunn med kompetanse og ressurser til kartlegging, arealplanlegging, sikringstiltak, overvåking, varsling og beredskap.
NVE vil ved årets vårflom, som ved andre flommer, stå klar til å delta i fylkesmennenes beredskapsråd, og bistå kommunene og andre ansvarlige for beredskapen med å håndtere situasjonen. Først og fremst vil NVE bistå med faglige råd. NVE har også en egen anleggsvirksomhet som trår til når situasjonen tilsier det. Dette innebærer arbeid i vassdraget under flommen for å hindre eller redusere skader.
Ellers er det en viktig oppgave for NVE å formidle råd til beredskapsapparatet lokalt og folk flest om å følge med og gjøre enkle tiltak i forkant av vårflommen. Eksempler på tiltak som kan gjøres nå er å åpne og rense avløpsveier slik at vannet får fri passasje. NVEs varslingstjeneste følger situasjonen tett, og publiserer informasjon og varsler på varsom.no.
Når det gjelder årets vårflom er det av naturlige grunner begrensinger for hva vi kan gjøre av forebyggende tiltak. Mange sikringstiltak kan ta lang tid både å planlegge og gjennomføre, og er ikke aktuelle tiltak når flommen er nært forestående. Regjeringen har i år satt av 100 mill. kroner i ekstra skjønnsmidler før årets vårflom. Jeg er ikke kjent med at dette har vært gjort tidligere. Dette er skjønnsmidler som nettopp skal brukes på mindre og raske tiltak. Kommunene søker fylkesmennene om dekning av utgifter i den forbindelse. Dette gjelder tiltak som alt er iverksatt i år og planlagte tiltak. Tiltakene som settes i verk nå må kunne gjennomføres raskt, og ha effekt i forhold til varslet flom. Om det blir nødvendig, har NVE mulighet for å bidra med krise- og hastetiltak. Fra i år har NVE 45 mill. kroner på en egen post til dette formålet. Det gir bedre forutsigbarhet for NVE slik at det raskt kan igangsettes tiltak under og like etter en hendelse.
Det er et stort behov for sikringstiltak mange steder i landet. Regjeringen har prioritert å styrke NVEs arbeid med å forebygge flom- og skredskader. Til dette arbeidet er det bevilget 605 mill. kroner i 2020, inkludert 100 mill. kroner som Stortinget nylig bevilget. I tillegg har regjeringen nettopp foreslått for Stortinget å styrke NVEs forebyggingsarbeid med ytterligere 65 mill. kroner. Dette øker antall sikringstiltak NVE kan gi bistand til.
I begrunnelsen for spørsmålet er det vist til oppmerksomheten om masseuttak som tiltak for å redusere flomskader i Gudbrandsdalslågen og sideelver den siste tiden. Jeg har stor forståelse for at dette engasjerer mange. Effekten av masseuttak som flomtiltak varierer mellom elvestrekninger og må vurderes i hver enkelt sak. Det kan være nærliggende å se for seg at store masseuttak vil ha stor flomreduserende effekt. På den annen side peker faginstansene våre på at store elver også har stor evne til å transportere og fylle opp med nye masser i løpet av kort tid. Masseuttak kan også ha negative konsekvenser for naturmangfold, spesielt fisk. Det har vært få søknader om masseuttak i Lågen i nyere tid. I sideelver er det søkt om ulike tiltak, og de fleste har fått ja til både uttak og erosjonssikring.
Fylkesmannen, NVE, fylkeskommunen og kommunene samarbeider om flere flomskadereduserende tiltak gjennom Regional plan for Gudbrandsdalslågen. I planen vurderes vassdraget i sin helhet. Planen inneholder konkrete forslag til flomsikringstiltak som gir størst effekt basert på en helhetsvurdering.
Mitt inntrykk er at landets kommuner og andre med ansvar for beredskapen legger ned et stort arbeid nå. Jeg kan forsikre representanten om at vi fra statens side skal gjøre det vi kan slik at skadene kan begrenses mest mulig når flommen kommer.