Skriftlig spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1863 (2019-2020)
Innlevert: 09.06.2020
Sendt: 09.06.2020
Besvart: 17.06.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Kan statsråden redegjøre for hva som er gevinsten for felles enhet for nasjonale beredskapsressurser sin operative leveranse fra den 15.12.2020, og gi en beskrivelse av gevinsten på den nye og antatt bedre leveransen etter 15.12.2020 hva gjelder responstid og responskvalitet?

Begrunnelse

Etableringen av politiets nasjonale beredskapssenter skal gi et enormt løft for vår nasjonale beredskap, og vil bli et svært viktig bidrag til nordmenns trygghet i hverdagen. Senteret er snart ferdig bygget, og anleggene er under testing. Politiets nye helikoptre er levert og er operative innenfor planlagte milepæler.
Politiets nasjonale beredskapssenter og helikopteranskaffelsen er store satsingsområder for både justissektoren og politiet. Ambisjonsnivået er også høyt, og senteret har et unikt potensiale til å bedre politiets innsatsevne for å forebygge og håndtere alvorlig kriminalitet.
Et av tiltakene for å ta ut effekt av politiets nasjonale beredskapssenter, var at Politidirektoratet med bakgrunn i St. meld. 21 (2012-2013), politiets virksomhetsstrategi 2025 og politiets flerårige virksomhetsplan, igangsatte etablering av langtidsplan for Nasjonale Beredskapsressurser. Denne skal strekke seg over flere budsjettperioder.
Signalene om fellesenhet for nasjonale beredskapsressurser sin økonomiske ramme for driften av politiets nasjonale beredskapssenter, tilsier imidlertid et redusert ambisjonsnivå for senteret. Den nevnte langtidsplanen tar utgangspunkt i 2018-kroner og aktivitet, og dersom man må etablere seg på beredskapssenteret med rammene for 2018, medfører dette betydelige omprioriteringer internt i fellesenheten for nasjonale beredskapsressurser. Det er således et betydelig avvik mellom ambisjonsnivået for senteret, og finansieringen. Dette må antas å få direkte konsekvenser for den operative leveransen, noe som kan ha fatale følger for Norges nasjonale beredskap.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: De nasjonale beredskapsressursene er vesentlig styrket de senere år. Dette gjenspeiles i en betydelig økning i personell, anskaffelser av materiell og utstyr, og gjennom anskaffelsen av tre nye politihelikoptre.
Beredskapsressursene har kompetanse og ressurser som utfyller hverandre, men opererer i dag fra ulike lokasjoner og har ulike beredskaps- og klartider. Det gjør at enhetene må bruke tid på å samle seg før de kan reise til oppdraget. Denne tiden vil reduseres betraktelig med samlokalisering ettersom de vil ha et felles startsted. Dette bidrar til harmonisering av klartider og bedre muligheter for effektiv og koordinert ressursinnsats. Beredskapssenteret vil bidra til økt tilgjengelighet gjennom en døgnkontinuerlig beredskap og et dynamisk beredskapsnivå ut i fra trussel- og risikovurderinger.
Samlokaliseringen av beredskapsressursene vil frigi vesentlig tid til mer effektiv og samkjørt trening, noe som alene vil gi en stor beredskapsgevinst. Etableringen på beredskapssenteret vil også føre til en bedre responskvalitet gjennom hurtig og koordinert respons fra beredskapsressursene, til en større del av landet, sammenlignet med dagens muligheter. Vi vil også få en økt beredskap ettersom personell som trener på beredskapssenteret raskt vil kunne omstille seg fra trening til aksjon.