Skriftlig spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1864 (2019-2020)
Innlevert: 09.06.2020
Sendt: 10.06.2020
Besvart: 17.06.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Kan statsråden redegjøre for hva etableringen av Politiets nasjonale beredskapssenter vil føre til for landets øvrige politipersonell hva gjelder trening, erfarings- og kunnskapsdeling, samt om Politiets nasjonale beredskapssenter, vurdert ut fra eiers føringer, langtidsplan for fellesenheten for nasjonale beredskapsressurser og investeringer for øvrig, er tilstrekkelig finansiert?

Begrunnelse

Etableringen av politiets nasjonale beredskapssenter skal gi et enormt løft for vår nasjonale beredskap, og vil bli et svært viktig bidrag til nordmenns trygghet i hverdagen. Senteret er snart ferdig bygget, og anleggene er under testing. Politiets nye helikoptre er levert og er operative innenfor planlagte milepæler.
Politiets nasjonale beredskapssenter og helikopteranskaffelsen er store satsingsområder for både justissektoren og politiet. Ambisjonsnivået er også høyt, og senteret har et unikt potensiale til å bedre politiets innsatsevne for å forebygge og håndtere alvorlig kriminalitet.
Et av tiltakene for å ta ut effekt av politiets nasjonale beredskapssenter, var at Politidirektoratet med bakgrunn i St. meld. 21 (2012-2013), politiets virksomhetsstrategi 2025 og politiets flerårige virksomhetsplan, igangsatte etablering av langtidsplan for Nasjonale Beredskapsressurser. Denne skal strekke seg over flere budsjettperioder.
Signalene om fellesenhet for nasjonale beredskapsressurser sin økonomiske ramme for driften av politiets nasjonale beredskapssenter, tilsier imidlertid et redusert ambisjonsnivå for senteret. Den nevnte langtidsplanen tar utgangspunkt i 2018-kroner og aktivitet, og dersom man må etablere seg på beredskapssenteret med rammene for 2018, medfører dette betydelige omprioriteringer internt i fellesenheten for nasjonale beredskapsressurser. Det er således et betydelig avvik mellom ambisjonsnivået for senteret, og finansieringen. Dette må antas å få direkte konsekvenser for den operative leveransen, noe som kan ha fatale følger for Norges nasjonale beredskap.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Det vises til svar på spørsmål nr. 1863 fra stortingsrepresentanten, som berører samme tema. Politiets nasjonale beredskapssenter skal stå ferdig i september og ha full drift fra desember 2020. Senteret etableres innenfor avsatt investeringsramme på 2,5 milliarder 2015-kroner og inneholder de kapasiteter som er forventet. Politiet er tildelt midler til drift av senteret i tråd med dette, herunder åtte mill. kroner for å dekke driftskostnadene for siste kvartal i 2020.
Politiets nasjonale beredskapssenter vil bidra til å heve kompetansen til alt innsatspersonell i politiet og styrke beredskapen i hele landet.
Beredskapssenter er dimensjonert for å være et kompetansesenter for politidistriktenes innsatspersonell og til å være en arena for samhandling og samtrening mellom politiet og samarbeidsaktører. Det er lagt til rette for at alt innsatspersonell kan få kompetanseheving og trening i løpet av sykluser på to år. Videre er det igangsatt et samarbeid med Politihøgskolen om å bruke senteret til kompetanseheving av politidistriktenes politioperative instruktører. Instruktørene vil ta med seg kunnskap og erfaring tilbake til politidistriktet og bruke denne ved trening av eget innsatspersonell.
Jeg vil også understreke at de nasjonale beredskapsressursene har oppdrag i hele landet. Gjennom samlokalisering på beredskapssentret vil de raskere kunne omstille seg fra trening til aksjon, og dermed yte bistand til alle politidistriktene.