Skriftlig spørsmål fra Åshild Bruun-Gundersen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1916 (2019-2020)
Innlevert: 11.06.2020
Sendt: 15.06.2020
Besvart: 16.06.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Åshild Bruun-Gundersen (FrP)

Spørsmål

Åshild Bruun-Gundersen (FrP): På hvilken måte vil regjeringen sikre at Bioteknologiloven trår i kraft i samsvar med Stortingets vedtak?

Begrunnelse

Stortingsflertallet har vedtatt at loven skal tre i kraft fra 1. juli 2020, med unntak av punktet om eggdonasjon. Der har Stortinget lagt til grunn iverksetting 1. januar 2021. I tillegg til loven vedtok Stortinget i forbindelse med behandlingen av prop. 34 (2019-2020) også at det skal etableres et tilbud om NIPT-test og tidlig ultralyd. Det siste ble det lagt til grunn skulle være et tilbud fra 1. januar 2021. Jeg vil gjerne ha redegjørelse for hva som er Helse- og omsorgsministerens plan for å følge opp disse vedtakene.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Stortinget har vedtatt mange endringer i bioteknologiloven, og at de fleste skal tre i kraft allerede fra 1. juli i år, med unntak av eggdonasjon som trer i kraft senest 1. januar 2021. Jeg kan nå bekrefte at alle lovendringene som Stortinget forutsatte skulle tre i kraft 1. juli 2020 vil gjelde fra den datoen. Helsedirektoratet og Helseregionene har fått de nødvendige oppdragene for å forberede og gjennomføre dette. Det må tas forbehold om at det kan være noen praktiske og kapasitetsmessige utfordringer som gjør at tilbudene ikke er på plass fra denne datoen, men loven gjelder.
Samtidig har Stortinget også fattet en rekke anmodningsvedtak. Regjeringen arbeider nå med å følge opp anmodningsvedtakene.
Noen av anmodningsvedtakene, som ikke har vært utredet tilstrekkelig i forkant, må utredes nærmere før gjennomføring. Dette må gjøres for at endringene skal kunne gjennomføres på en forsvarlig måte, innenfor gode faglige rammer og de til enhver tid gjeldende økonomiske og ressursmessige rammer. Dette handler blant annet om konsekvenser for prioritering i helsetjenesten, og hensynet til de som oppsøker tilbudene.
Helsedirektoratet har blant annet fått i oppdrag å utrede hvordan NIPT-test og tidlig ultralyd kan innføres i helsetjenesten. Direktoratet skal involvere fagmiljøet i arbeidet og få en vurdering av hvilke nye faglige retningslinjer som bør utarbeides for å sikre kvaliteten på tilbudet. Direktoratet skal vurdere sammenhengene mellom de ulike undersøkelsene i svangerskapsomsorgen og fosterdiagnostikken og på hvilke tidspunkt i svangerskapet disse bør utføres.
Direktoratet skal også vurdere hvilke føringer som bør være for de private tilbudene og hvilke konsekvenser disse tilbudene vil ha for behovet for videre oppfølging i den offentlige helsetjenesten. Det vises i den sammenheng til at komiteflertallet i merknader (Innst. 296 L (2019-2020)) ga føringer for dette tilbudet. Private aktører som tilbyr NIPT mot egenbetaling i Norge, i likhet med offentlige aktører, må følge vilkårene for samtykke, informasjon og genetisk veiledning som angitt i bioteknologiloven §§ 4-3 og 4-4. Virksomhetene skal godkjennes av Helsedirektoratet, og direktoratet må derfor etablere system for å kunne vurdere om virksomheten har nødvendig kompetanse på å veilede og ivareta gravide. Videre sier flertallet følgende i innstillingen:

"Virksomheten må ha kompetanse på ultralydundersøkelse, siden NIPT ikke gir mening hvis det ikke er undersøkt hvor mange fostre det er, og at det er liv. Virksomheten skal gi tilbakemelding til kvinnen om resultatet, og hun skal også ha god oppfølging og veiledning hvis resultatet setter henne i en vanskelig situasjon."

For kvinner med positive funn på tidlig ultralyd/NIPT testen vil det være behov for videre oppfølging i den offentlige helsetjenesten. Direktoratet må utrede hvordan denne overføringen skal skje på en trygg måte og hva som vil kreves av den offentlige helsetjenesten i arbeidet med å følge opp kvinnene.
Direktoratets utredning skal beskrive behovet for helsepersonell, lokaler og utstyr, samt de økonomiske konsekvensene av et utvidet tilbud om tidlig ultralyd, og NIPT, og senket aldersgrense for å få tilbud om fosterdiagnostikk.
Utredningen skal se dette opp mot vedtatte prinsipper for prioritering i helsetjenesten, prinsippene for innføring av screening og vise hvordan endringene vil påvirke måten vi tilbyr og organiserer svangerskapsomsorgen i Norge.
Direktoratet har fått frist for gjennomføring av oppdraget til 1. november 2020.