Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1883 (2019-2020) Innlevert: 11.06.2020 Sendt: 11.06.2020 Rette vedkommende: Barne- og familieministeren Besvart: 22.06.2020 av barne- og familieminister Ida Lindtveit Røse
Kari Henriksen (A): Hvilke tanker gjør statsministeren seg rundt situasjonen i barnevernet?
Fra mange hold reises det kritikk mot situasjonen i barnevernet, og av ulike rapporter fremgår det at rettssikkerheten ikke ivaretas. En rekke dommer i EMD forsterker inntrykket.
Ida Lindtveit Røse: Barnevernet er en av de viktigste og kanskje mest komplekse velferdstjenestene vi har. Barna og familiene som mottar hjelp fra barnevernet, er blant de mest sårbare i samfunnet vårt. Nettopp derfor er det så viktig at sakene blir forsvarlig behandlet og at barn og familier i barnevernet får god og riktig hjelp. Medieoppslag og markeringer i særlig øst-europeiske land har, i tillegg til sakene som er behandlet i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD), bidratt til å skape et negativt inntrykk av barnevernet. Mitt utgangspunkt er at det gjøres svært mye godt arbeid i barnevernet. Derfor er det viktig å understreke at enhver kritikk mot barnevernet må settes inn i en større ramme. Vi vet gjennom bl.a. forsknings- og tilsynsrapporter vi har fått de senere årene, at det er kvalitetsutfordringer i flere kommuner, og at det er for store variasjoner i den hjelpen barna får. Dette gjelder både den hjelpen som gis til barn som bor hjemme og tilbudet til dem bor i fosterhjem eller i institusjon. Vi vet også at tjenestene som skal ivareta utsatte barn og unge ikke alltid samarbeider godt nok, hverken med hverandre eller med dem som trenger hjelp. Helhetsbildet er likevel at vi har et godt barnevern. Men også et godt barnevern kan bli bedre. Det pågår derfor mange endringsprosesser i barnevernet, og nedenfor vil jeg nevne de viktigste. Jeg viser for øvrig til redegjørelsen om barnevernet statsråd Ropstad holdt i Stortinget 26. mai.Der Norge har blitt domfelt av EMD, har det vært begrunnet i at det har vært svakheter ved barnevernets eller domstolenes beslutningsgrunnlag eller begrunnelse. EMD har ikke funnet at barnevernlovens regler om særlige tiltak som sådan er i strid med EMK. Domstolen har også vært tydelig på at de norske rettssikkerhetsgarantiene er betryggende. Dommene fra EMD gir likevel flere gode læringspunkter som det er viktig å følge opp. Høyesterett har også nylig avgjort tre barnevernssaker i storkammer. Høyesterett har innenfor de spørsmål som ble vurdert, slått fast at det ikke er motstrid mellom norsk rett og EMK. Høyesterett har imidlertid gitt uttrykk for et behov for å justere praksis i barnevernssaker, og har gitt føringer for hvordan norske barnevernsmyndigheter og domstoler skal forholde seg til forpliktelsene som følger av EMK. Et viktig tiltak for å bidra til å gi riktig retning for norsk barnevernspraksis fremover, er å formidle kunnskap til barnevernssektoren om læringspunktene fra EMD og Høyesteretts avklaringer. Blant annet har Barne- og familiedepartementet nylig sendt ut et informasjonsskriv til kommunene om Høyesteretts presiseringer av krav til saksbehandlingen i barnevernssaker ved omsorgsovertakelse, samvær og adopsjon. Ny barnevernslov vil bli fremmet i 2021 og menneskerettslige vurderinger er en viktig del av dette lovarbeidet. Både avgjørelser fra EMD og Høyesterett inngår som en viktig bakgrunn for arbeidet. Loven skal bidra til å styrke rettssikkerheten for de involverte. Jeg er opptatt av at de ansatte skal ha gode arbeidsforhold og tilstrekkelig kapasitet, slik at de kan gjøre en god jobb. Siden 2013 har stillingsveksten vært betydelig. Dette skyldes at kommunene i større grad prioriterer barnevernet. Stortinget har ved behandlingen av Prop 84 L (2019-2020) nylig vedtatt å innføre krav om årlig tilstandsrapportering om barnevernstjenesten til kommunestyret. Dette vil gi kommunestyret et godt grunnlag for å vurdere om bl.a. kapasiteten i barnevernstjenesten er god nok.God rettsikkerhet forutsetter riktig kompetanse, slik at de ansatte er i stand til å utøve et godt faglig skjønn. Det har gjentatte ganger blitt pekt på at det er for stor variasjon i kvaliteten på faglige vurderinger og begrunnelser i barnevernet. Ofte mangler det grundige vurderinger av barnas behov og av hvilken hjelp de trenger. Kompetanseheving har derfor vært blant mine aller viktigste prioriteringer. I slutten av mars ble forslag til kompetansekrav i det kommunale og statlige barnevernet sendt på høring. Vi har nå på høring krav om at en høy andel av de ansatte i det kommunale barnevernet skal ha mastergrad. Ansatte i barnevernsinstitusjoner skal etter høringsforslaget som hovedregel ha minimum bachelorgrad. Det legges opp til at stat og kommune skal bli kompensert for kostnader som følger av økte kompetansekrav.Vi er også godt i gang med å videreutvikle bachelor- og masterutdanningene som kvalifiserer for arbeid i barnevernet. Over 90 millioner kroner er satt av til kompetansehevende tiltak i 2020. Analytisk kompetanse og forvaltningskompetanse, som er avgjørende for god rettsikkerhet, er blant områdene som er vektlagt. I 2020 er det også bevilget rundt 11 millioner kroner for å styrke barnevernets hjelpetiltaksarbeid. Midlene skal gjøre hjelpetiltaksarbeidet mer systematisk og bedre tilpasset individuelle behov. Utprøving av en ny modell for hjelpetiltak starter i høst. Videre jobber vi med å videreutvikle innholdet i Bufetats spesialiserte tiltak til sped- og småbarnsfamilier og hjelpetiltak til barn og unge som trenger omfattende oppfølging.Vi er også godt i gang med å gi det kommunale barnevernet et sårt tiltrengt digitalt løft. I dag utnytter ikke barnevernet godt nok mulighetene som ligger i digitale verktøy og løsninger. Dette gjør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og KS nå i fellesskap noe med, gjennom satsingen DigiBarnevern. Mer effektive arbeidsprosesser og bedre faglig støtte skal gi de ansatte mer tid til å følge opp det enkelte barn og familie og økt kvalitet i tjenesten. Det er satt av 30 mill. kroner til DigiBarnevern i 2020. Bufdir jobber kontinuerlig og målrettet for å styrke kvaliteten på institusjonstilbudet og for å sikre rettssikkerheten til barn som bor i institusjon. Innføringen av standardiserte forløp i alle institusjoner skal bidra til å sikre at barnas rettigheter, som for eksempel retten til medvirkning, blir ivaretatt. Både direktoratet og departementet jobber grundig og kunnskapsbasert med utviklingen av institusjonstilbudet. De igangsatte endringsprosessene viser et barnevernsystem som ønsker å lære av feil, som viser vilje til forandring, og som er opptatt av å tilegne seg kunnskap for å hjelpe både barn og foreldre på en best mulig måte.