Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1884 (2019-2020)
Innlevert: 11.06.2020
Sendt: 11.06.2020
Rette vedkommende: Kultur- og likestillingsministeren
Besvart: 22.06.2020 av kultur- og likestillingsminister Abid Raja

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): De siste ukene har vi sett at flere som har blitt utsatt for rasisme og etnisk profilering på modig vis og med personlig kostnad har delt sine historier. Rødt går utfra at regjeringen er enig i at disse historiene og de vitenskapelige undersøkelsene som støtter opp om historiene må møtes med tiltak.
Hva vil regjeringen gjøre for å bekjempe rasisme, også i møte med offentlige institusjoner, og vil regjeringen arbeide for å styrke kunnskap om rasisme i utdanningen av yrker som politi og lærere, og vil regjeringen vurdere at alle som stanses i en «tilfeldig» politikontroll, bør få en kvittering hvor det står tid, sted og årsak til kontrollen?

Begrunnelse

I Erdal og kollegers (2019) undersøkelse blant unge voksne oppgir over 40 prosent av de som defineres som personer med innvandrerbakgrunn at de har opplevd diskriminering på minst ett av syv områder det siste året (i møte med politiet, i møte med offentlig tjenesteperson, på jobb eller utdanningsinstitusjon, på restaurant eller cafe, i butikk, på offentlig transport, eller på gata).
Forsker ved Politihøgskolen Solhjell har undersøkt minoritetsungdoms opplevelse av ulike møter med politiet. En nordisk studie fra i fjor viser at minoritetsungdom blir oftere utsatt for politiets stopp og sjekk-metode – uten at de blir forklart hvorfor.
- Ungdom på tvers av Norden har fortalt lignende historier om følelsen av at de ble kontrollert på grunn av en kombinasjon av etniske og sosiokulturelle uttrykk, sa forsker ved politihøgskolen Randi Solhjell til Forskning.no.
Ungdommene opplevde i liten grad at de fikk forklaring på hvorfor de ble stoppet og intensjonen framsto som uklar, men de hadde selv gjort seg opp noen tanker om årsakene. Å bli mistenkt på grunn av et annerledes utseende enn majoritetsbefolkningen (etnisitet), kjønn, klesstil og å henge samen i større grupper var noen av grunnene ungdom selv hadde gjort seg opp en mening om.
Organisasjoner som OMOD- Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering og Antirasistisk Senter har pekt på kvitteringsordning som en av flere tiltak i møte med etnisk profilering. Det kan bidra til å informere om hvorfor akkurat de ble stoppet, og vise et mønster hvis noen blir stoppet ofte.

Abid Raja (V)

Svar

Abid Raja: Rasisme og diskriminering er ødeleggende for den tilliten som må til for å ivareta og utvikle gode, inkluderende fellesskap. Rasisme skader menneskers selvfølelse, tilhørighet og trygghet. Det er også en demokratisk utfordring ved at det hindrer mennesker i å delta og bruke sine ressurser i samfunnet. Derfor er det viktig at det gis rom for å dele personlige erfaringer med rasisme, samt at disse lyttes til og tas på alvor.
Forskning underbygger at diskriminering og rasisme foregår i Norge, på ulike arenaer og overfor ulike grupper. Det er urovekkende at én av tre nordmenn har utpregede fordommer mot muslimer (Senter for studier av Holocaust og livssysminoriteter 2017) og at personer med utenlandskklingende navn har 25 prosent mindre sjanse for å bli innkalt til jobbintervju (ISF 2012). Regjeringen vil sørge for å innhente enda mer kunnskap om rasisme og diskriminering i tiden framover.
Regjeringen er opptatt av å møte rasisme og diskriminering med tiltak. I fjor lanserte regjeringen Handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion (2020-2023). Vi arbeider også med en Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer. Disse tar utgangspunkt i at rasisme rammer mange ulike grupper i det norske samfunnet, på ulikt vis og innenfor ulike sektorer.

Politiet

Dialog og tillitsskapende arbeid er avgjørende for at politiet skal kunne utøve sine oppgaver på en god måte og for at befolkningen tar kontakt når de trenger hjelp. Politiet jobber opp mot etniske minoritetsmiljøer for å forebygge konflikter og etablere tillit mellom politiet og minoritetsmiljøene.
Politiets innsats, kompetanse og oppmerksomhet mot hatkriminalitet, herunder mot rasisme, er styrket de seneste årene. Gjennom bachelorutdanningen ved Politihøgskolen lærer studentene å håndtere utfordringer knyttet til mangfold, kulturforståelse og hatkriminalitet. Alle politidistriktene har gjennomført kompetansehevende tiltak for å øke kunnskaps- og kompetansenivået ytterligere.
I Norge skal politiets kontroll være hjemlet i lov, og kontrollene skal loggføres slik at de lett kan finnes igjen ved behov. For at en kontroll ikke skal oppleves som vilkårlig, er det viktig at politiet på en god måte formidler grunnlaget for kontrollen. Samtidig er det ikke slik at all kontakt politiet har med befolkningen defineres som en kontroll. En vanlig forebyggende samtale er et eksempel på dette.

Lærerutdanning

Kandidatene fra alle lærerutdanninger skal ha kunnskap om vold og overgrep og kunne iverksette nødvendige tiltak. Kunnskap om ulike kulturer, etikk, demokrati og medborgerskap er deler av begrepet danning, som inngår i planverket for lærerutdanningene. Elementene går også igjen i flere enkeltfag i utdanningene. Kandidatene skal videre kjenne barn og unges rettigheter og ha kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner.
Menneskerettigheter, medborgerskap og mangfold i profesjonsutøvelse er et strategisk satsningsområde ved Universitetet i Sørøst-Norge. De legger vekt på dette i sine profesjonsutdanninger og har forskergruppe på feltet.

Dembra

Dembra er det viktigste nasjonale tiltaket spesielt rettet mot å skolere lærere, lærerstudenter og lærerutdannere om rasisme, fordommer og diskriminering. Dembra er et nasjonalt tilbud om kompetanse- heving for skoler i forebygging av antisemittisme, rasisme og udemokratiske holdninger. Siden oppstart i 2013 har 76 skoler deltatt i Dembra, med om lag 2300 lærere som har deltatt på kursene som inngår i løpet. Ved full gjennomføring fra 2021 vil mellom 30 og 40 skoler delta i Dembra årlig. Dette innebærer kurs og oppfølging av mellom 800 og 1500 lærere per år.
Dembra har gjennom mange år primært vært rettet inn mot ungdomsskoler og videregående skoler, men fra 2020 inkluderes også barnetrinnet. Det har allerede i to år pågått et prosjekt med Dembra for lærerutdannere (Dembra LU). Målet med Dembra LU er å styrke profesjonskompetansen om temaer knyttet til rasisme, antisemittisme, fordommer og diskriminering i lærerutdanningen. Det har blitt utviklet ressurser som skal gi lærerstudentene gode redskaper til å forstå og reflektere rundt diskriminering og gruppefiendtlighet knyttet til utdanningsinstitusjoner rundt om i landet. I 2020 og 2021 vil følgende lærerutdanningsinstitusjoner være med i den videre utviklingen av ytterligere nye ressurser, som også vil bli lagt ut på dembra.no. Disse er Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Sør-Norge, Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Innlandet.

Offentlige tjenester generelt

Offentlige myndigheters aktivitetsplikt i likestillings- og diskrimineringsloven er et viktig verktøy for likestilling og ikke-diskriminering innenfor offentlige tjenester. Offentlige myndigheter skal, i kraft av å være myndighetsutøver og tjenesteyter, arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering i all sin virksomhet. I dette ligger det blant annet en plikt til å yte likeverdige tjenester. Fra 1. januar 2020 er offentlige myndigheters aktivitetsplikt tydeliggjort i loven. Det er presisert i loven at plikten innebærer at offentlige myndigheter skal forebygge trakassering og motarbeide stereotypisering. Endringen innebærer også at offentlige myndigheter har plikt til å rede-gjøre for hva de gjør for å integrere hensynet til likestilling og ikke-diskriminering i sitt arbeid. Likestillings- og diskrimineringsombudet skal etter loven følge opp offentlige myndigheters aktivitets- og redegjørelsesplikt. Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har utarbeidet en veileder om offentlige myndigheters og arbeidsgiveres aktivitets- og redegjørelsesplikt.
Gjennom Handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion skal regjeringen styrke det tverrsektorielle samarbeidet for å sikre at tjenester er likeverdige og ikke diskriminerer etniske minoriteter. Dette arbeidet skal forankres i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet som koordinator for den tverrsektorielle gruppen Forum om etnisk diskriminering, der Politidirektoratet og Utdanningsdirektoratet deltar sammen med flere andre.