Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1923 (2019-2020)
Innlevert: 14.06.2020
Sendt: 15.06.2020
Rette vedkommende: Klima- og miljøministeren
Besvart: 24.06.2020 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Hva er status for arbeidet med å videreføre CO2-kompensasjonsordningen, hvilke konkrete initiativer er så langt tatt fra den norske regjeringen overfor EU og hvordan vurderer statsråden sannsynligheten for å opprettholde en ordning for Norge som er minst like omfattende og som ivaretar norsk industri på en minst like god måte som i dag?

Begrunnelse

Siden 2013 har en rekke industribedrifter blitt kompensert over statsbudsjettet for høyere kraftpriser som følge av økning i prisen på CO2-kvoter. I 2019 nådde utbetalingene for industribedrifter i Norge 1,39 mrd. kroner, som er det høyeste nivået noensinne. I forbindelse med pågående revisjon av CO2-kompensasjonsordningen i EU, frykter Norsk Industri nå at ordningen kan falle helt bort for Norge fra 2021. Dette går frem av et brev til regjeringen ifølge en artikkel på nettstedet Montel 9. juni.
I EU-kommisjonens forslag for perioden 2021-30 foreslås det at Norge ikke lengre skal regnes som en del av det nordiske markedsområdet for strøm på grunn av forskjellene i områdepris i de ulike landene. Montel viser blant annet til følgende vurderinger i brevet:

«Implikasjonen av kommisjonens vurdering er at Norge anses som en egen region med en egen overveltingsfaktor. Det er en reell risiko for at denne faktoren settes lik eller i nærheten av null, noe som kan øke norsk industris kraftkostnader tilsvarende CO2-kvoteprisen kullkraftverkene i Europa må betale. I praksis vil dette bety at CO2-kompensasjon til norske virksomheter vil kunne bortfalle i sin helhet.»

I følge Montel er Energidirektør Ole Løfsnæs i aluminiumsprodusenten Alcoa bekymret for at Norge ender opp med en omveltningsfaktor som er langt lavere enn den reelle:

«I verste fall blir vi vesentlig mindre konkurransedyktige, og en tøff situasjon for industrien blir plutselig mye tøffere. Hvis aluminiumsprisene blir værende på dagens nivå, hvis lagrene fortsetter å fylles opp, kraftprisene stiger til normale nivåer, og hvis vi mister CO2-kompensasonsordnignen, da blir det utrivelig.»

Norsk Industri understreker i brevet til regjeringen at:

«For å beregne overveltingsfaktoren har Kommisjonen benyttet en formel som tar utgangspunkt i et lands gjennomsnittlige utslipp fra fossil kraftproduksjon. For et land som vårt med nær 100 % fornybar kraft, men der prisene likevel påvirkes av CO2-påslaget fra kontinentet skaper dette en uhyre utfordrende situasjon.»

Industrien viser til norske synspunkter har blitt formidlet til EU på embetsnivå, men at verken dette eller industriens iherdige innsats så langt har gitt gjennomslag hos EU, og ber om at de ansvarlige statsråder tar tak i saken gjennom møter med EU.

Sveinung Rotevatn (V)

Svar

Sveinung Rotevatn: Dagens retningsliner for CO2-kompensasjon vil vere gyldig til 31. desember 2020. Europakommisjonens DG Konkurranse arbeider med å revidere retningslinene for CO2-kompensasjon for perioden 2021-2030. Nye retningsliner er forventa vedtekne mot slutten av 2020.
Eit utkast til nye retningsliner vart offentleggjort 14. januar 2020. Utkastet blei sendt på høyring med høyringsfrist 10. mars 2020. Utkastet viser fleire endringar frå gjeldande regelverk. Mellom anna er lista over sektorar som har rett på kompensasjon innsnevra vesentleg, frå 15 til åtte sektorar. Dersom utkastet til nye retningsliner blir endeleg vedtekne vil dette få konsekvensar for nokre norske verksemder. Sju verksemder vil falle heilt ut av ordninga, mens tre verksemder vil miste delar av sin kompensasjon. Det er også foreslått endringar i berekninga av kor mykje kompensasjon verksemdene skal få. Vidare vert Noreg, ifølgje Europakommisjonen sine føresetnadar, ikkje lenger rekna som ein del av den nordiske regionen når det gjeld berekning av påverknaden som prisen på klimakvotar har på kraftprisen. Noreg vil med andre ord ikkje lengre bli vurdert saman med Sverige, Finland og Danmark når ein skal berekne CO2-innslaget i norsk kraftpris (karbonfaktoren). Også Danmark vert no rekna som ein eigen region.
Sidan utkastet til retningslinene vart offentleggjort har vi hatt løpande kontakt både med Europakommisjonen og industrien i Noreg. Den 13. mars 2020 sendte Noreg inn sitt høyringsinnspel om utkastet til dei nye retningslinene til Europakommisjonen. Høyringsinnspelet understreka to hovudpoeng:
1) CO2-innslaget i norsk kraftpris (karbonfaktoren) må bli fastsett korrekt, og Noreg er ein del av den nordiske regionen for berekning av karbonfaktoren fordi vi har ein felles kraftmarknad.
2) Retningslinene må sikre likebehandling av verksemder med lik risiko for karbonlekkasje.
Regjeringa arbeidar overfor Europakommisjonen for å ta hand om norske interesser ved særleg å forsvara ein rein norsk industri. Industrien har ei viktig rolle i utviklinga av berekraftige produkt og løysingar som er naudsynte for det grøne skiftet, både i Noreg og internasjonalt. Difor meiner vi det er vesentleg at alle enkeltverksemder som oppfyller dei objektive kriteria for karbonlekkasje vert omfatta av ordninga.
Industrien har sagt at dei er særleg bekymra når det gjeld Europakommisjonen sin definisjon og fastsetjing av regionar for berekning av karbonfaktor. Regjeringa deler denne bekymringa og fremjar desse synspunkta aktivt overfor Europakommisjonen.
Europakommisjonen har signalisert at dei held ved lag sin framgangsmåte for fastsetjinga av regionar og karbonfaktor, på tross av innspel frå Regjeringa og frå norsk industri. Regjeringa arbeider for at karbonfaktoren vert sett på ein korrekt måte, og for at Noreg skal bli inkludert i den nordiske regionen.
Regjeringa vil fortsetje det vidare arbeidet opp mot Europakommisjonen for å medverke til at ordninga vert vedteken i tråd med norske interesser.