Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Hva er status for arbeidet med å videreføre CO2-kompensasjonsordningen, hvilke konkrete initiativer er så langt tatt fra den norske regjeringen overfor EU og hvordan vurderer statsråden sannsynligheten for å opprettholde en ordning for Norge som er minst like omfattende og som ivaretar norsk industri på en minst like god måte som i dag?
Begrunnelse
Siden 2013 har en rekke industribedrifter blitt kompensert over statsbudsjettet for høyere kraftpriser som følge av økning i prisen på CO2-kvoter. I 2019 nådde utbetalingene for industribedrifter i Norge 1,39 mrd. kroner, som er det høyeste nivået noensinne. I forbindelse med pågående revisjon av CO2-kompensasjonsordningen i EU, frykter Norsk Industri nå at ordningen kan falle helt bort for Norge fra 2021. Dette går frem av et brev til regjeringen ifølge en artikkel på nettstedet Montel 9. juni.
I EU-kommisjonens forslag for perioden 2021-30 foreslås det at Norge ikke lengre skal regnes som en del av det nordiske markedsområdet for strøm på grunn av forskjellene i områdepris i de ulike landene. Montel viser blant annet til følgende vurderinger i brevet:
«Implikasjonen av kommisjonens vurdering er at Norge anses som en egen region med en egen overveltingsfaktor. Det er en reell risiko for at denne faktoren settes lik eller i nærheten av null, noe som kan øke norsk industris kraftkostnader tilsvarende CO2-kvoteprisen kullkraftverkene i Europa må betale. I praksis vil dette bety at CO2-kompensasjon til norske virksomheter vil kunne bortfalle i sin helhet.»
I følge Montel er Energidirektør Ole Løfsnæs i aluminiumsprodusenten Alcoa bekymret for at Norge ender opp med en omveltningsfaktor som er langt lavere enn den reelle:
«I verste fall blir vi vesentlig mindre konkurransedyktige, og en tøff situasjon for industrien blir plutselig mye tøffere. Hvis aluminiumsprisene blir værende på dagens nivå, hvis lagrene fortsetter å fylles opp, kraftprisene stiger til normale nivåer, og hvis vi mister CO2-kompensasonsordnignen, da blir det utrivelig.»
Norsk Industri understreker i brevet til regjeringen at:
«For å beregne overveltingsfaktoren har Kommisjonen benyttet en formel som tar utgangspunkt i et lands gjennomsnittlige utslipp fra fossil kraftproduksjon. For et land som vårt med nær 100 % fornybar kraft, men der prisene likevel påvirkes av CO2-påslaget fra kontinentet skaper dette en uhyre utfordrende situasjon.»
Industrien viser til norske synspunkter har blitt formidlet til EU på embetsnivå, men at verken dette eller industriens iherdige innsats så langt har gitt gjennomslag hos EU, og ber om at de ansvarlige statsråder tar tak i saken gjennom møter med EU.