Skriftlig spørsmål fra Trond Giske (A) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1933 (2019-2020)
Innlevert: 15.06.2020
Sendt: 15.06.2020
Besvart: 22.06.2020 av kultur- og likestillingsminister Abid Raja

Trond Giske (A)

Spørsmål

Trond Giske (A): Hvordan vil kulturministeren bidra til å sikre konkurranse og mangfold i mediesektoren, i en situasjon med økt vertikal integrering?

Begrunnelse

Et viktig mål i norsk mediepolitikk er en bredde i innholdsproduksjon fra ulike og uavhengige medier som skal bidra til ytringsfrihet, debatt og et mangfold av meninger og saker. Det har derfor vært et uttrykt mål under ulike regjeringer å hindre eierkonsentrasjon, svekket konkurranse og ensretting.
I stor grad har diskusjonen om mangfold i mediene vært rettet mot horisontal konsolidering og eierkonsentrasjon. Det er fortsatt et viktig mål, men i økende grad ser vi nå at distributørene står i en sterkere maktstilling. Distributørene blir dermed en port-vokter for publikums adgang til ulikt innhold.
Distributørenes sterkere stilling skaper en ekstra utfordring når distributørene også er innholdsleverandører. En økt vertikal integrasjon der store distributører også eier TV-kanaler eller andre innholdsleverandører, kan føre til konkurransevridning. Både nasjonale myndigheter og EU er oppmerksomme på en slik utvikling. Da Telia i 2018 kjøpte TV4 og Cmore fra Bonnier, var kjøpet politisk omdiskutert både fra regjeringshold og opposisjonen i Sverige, og Telia møtte regulatoriske krav som vilkår for godkjenning i EU.
I Norge eier Telia den norske TV-distributøren Get. Akkurat nå pågår forhandlinger om betingelsene for Gets distribusjon av TV2. Manglende enighet har ført til at en million norske TV-seere for øyeblikket har mistet TV2. Det har, etter det som erfares, ikke vært mulig en gang å bli enige om å videreføre distribusjonen til nåværende vilkår mens partene forhandler seg fram til enighet. Dermed er det seerne som tar den største belastningen med konflikten.
Utviklingen med økende vertikal integrasjon reiser viktige prinsipielle spørsmål om hva som skjer når en distributør også er eier av TV-kanaler, hvordan dette påvirker forhandlingssituasjon og prissetting og om man burde ha sterkere regler som sikrer konkurranse og mangfold mot vertikal konsentrasjon i tillegg til den horisontale.

Abid Raja (V)

Svar

Abid Raja: Mediemangfold er et sentralt mål for regjeringens mediepolitikk og en forutsetning for ytringsfrihet og et velfungerende demokrati. Grunnloven § 100 sjette ledd pålegger styresmaktene å legge til rette for et åpent og opplyst offentlig ordskifte. Av dette såkalte infrastrukturkravet følger det at mediene skal gis gode rammevilkår for å oppfylle sin demokratiske samfunnsrolle. En del av oppfølgingen handler om systematisk å følge med på utviklingen i mediemangfoldet.
Medietilsynet startet tidligere i år en rapportserie om mediemangfold. Rapporten som kom i februar handlet om avsendermangfoldet i norske medier og var første del av et nytt mediemangfoldsregnskap. Mediemangfoldsregnskapet skal bidra til faktabasert innsikt om status og utvikling i det norske mediemangfoldet og til beslutningsgrunnlaget for fremtidig mediepolitikk og medieregulering. Hovedkonklusjonene i den første rapporten var at Norge har et mangfold av redaktørstyrte medier og få geografiske blindsoner. Det skjer konsolidering i avismarkedet, mens det er et stabilt avsendermangfold i nasjonal radio. Lokalradio er i endring. Det er stabilt avsendermangfold i tv-markedet, mens lokal-TV tar nye former. Kvinneandelen blant journalister og redaktører øker og borgerne har jevnt over god tilgang til infrastruktur.
Representanten Giske er i sin begrunnelse av spørsmålet særlig opptatt av vertikal integrasjon i det svenske TV-markedet, og krevende forhandlinger mellom den kommersielle allmennkringkasteren TV 2 og distributøren Get om en ny distribusjonsavtale i Norge. Flere forhold utfordrer de etablerte forretningsmodellene på tv, blant annet digitalisering av infrastruktur, noe som gjør at alle distribusjonsnett kan formidle ulike former for medieinnhold. Samlet har Norge en godt utbygd digital infrastruktur. Medietilsynet viser i sin rapport til at nær sagt hele befolkningen har tilgang det digitale bakkenettet som sender TV og radio, mens 86 prosent av befolkningen har tilgang til bredbånd, og 98 prosent har innendørs 4G-dekning. Samlet åpner dette for at innhold kan finne flere veier til publikum, noe som kan bidra til å svekke distributørenes tradisjonelle portvokterfunksjon. Videre flytter seerne seg raskt fra lineær TV til ulike strømmetilbud. Her er utfordringen at norske aktører møter sterk konkurranse fra internasjonale aktører.
Regjeringen er opptatt av at det skal være virksom konkurranse i mediemarkedet, fordi det stimulerer til et bedre tilbud til forbrukerne og lavere priser. Det er imidlertid ikke min rolle som kulturminister å gripe inn i frie forhandlinger mellom TV-selskaper og tv-distributører, samtidig så håper jeg at partene er konstruktive og samarbeidsorienterte for å forsøke å finne en løsning. Jeg lover å følge nøye med på hvordan mediemangfoldet utvikler seg fremover. Dersom det skulle fremkomme informasjon om overtredelse av konkurranseloven, vil ansvaret for oppfølging ligge hos konkurransemyndighetene.