Skriftlig spørsmål fra Ingvild Kjerkol (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2004 (2019-2020)
Innlevert: 15.06.2020
Sendt: 22.06.2020
Besvart: 30.06.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ingvild Kjerkol (A)

Spørsmål

Ingvild Kjerkol (A): Hvilke grep tas for å sikre at ulike systemer for videokommunikasjon som brukes i helsevesenet kan kommunisere sammen?

Begrunnelse

Det vil i årene fremover investeres mye i løsninger for videokommunikasjon i helsesektoren. En del av denne kommunikasjonen vil gå direkte mellom den enkelte behandler og pasient, men mye av kommunikasjonen vil kreve samhandling mellom en rekke aktører. Stortinget sluttet seg i 2013 til målet om sterkere nasjonal styring og koordinering av IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren. Gjennom statens digitaliseringsrundskriv er det obligatorisk for statlig virksomhet å utvikle sine digitale løsninger slik at de kan samhandle med andre løsninger i offentlig og privat sektor. Begrunnelsen for prinsippet er at samhandlingsvennlige løsninger er en forutsetning for å realisere sammenhengende tjenester og tverrgående prosesser, på en fleksibel og kostnadseffektiv måte.
En utredning levert fra Direktoratet for e-helse, Statens legemiddelverk og Helsedirektoratet 13. desember 2019 til Helse- og omsorgsdepartementet anbefaler at Direktoratet for e-helse, i samarbeid med andre statlige aktører, helseforetak og kommuner, skal få i oppgave å beskrive nasjonale roller og ansvar innen teknisk tilrettelegging for videokonsultasjon. Konkret tas det til orde for å etablere et nasjonalt fagnettverk som kan bistå med nasjonale test- og godkjenningsordninger, samt rådgiving om generelle funksjonskrav og veiledninger.
På tross av dette ser vi at mange helseforetak investerer i videoløsninger som ikke kommuniserer med hverandre. Fagfolk i sektoren er bekymret for at det anbefales en rekke ulike tjenester som ensidig leverer en-til-en kommunikasjon og som ikke benytter en felles plattform. Konsekvensen er at tjenestene ikke fungerer på tvers.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Helse- og omsorgssektoren har under pandemien vist en enorm evne til omstilling, og raskt har helse- og omsorgstjenester blitt flyttet over til digitale plattformer og hjem til pasientene. Bruk av videokonsultasjon har økt betydelig de siste månedene både i spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten.
Representanten Kjerkol tar opp et viktig spørsmål om bruk av standardiserte løsninger og grensesnitt for å understøtte helhetlig samhandling mellom ulike aktører og systemer. Helhetlige pasientforløp forutsetter helhetlig samhandling. Jeg er enig med representanten i behovet for større grad av styring og koordinering av e-helseutviklingen for å oppnå helhetlig samhandling om pasientene, og viser blant annet til regjeringens forslag til ny e-helselov.
Gitt de rådende omstendighetene i mars, var det imidlertid nødvendig å komme raskt i gang med løsninger som var enkle å bruke både for pasienter og aktørene i helse- og omsorgstjenesten. Det ble bevilget 30 mill. kroner til Direktoratet for e-helse for å legge til rette for rask utbredelse av videokonsultasjon og hjemmeoppfølging slik at helsepersonell kunne følge opp pasienter under pandemien, jf. Prop. 67 (2019-2020), Innst. 216 (2019-2020), og tillegg til tildelingsbrev til Direktoratet for e-helse av 3. april. Direktoratet for e-helse og Norsk Helsenett SF vurderte og anbefalte ulike videoløsninger for trygg og sikker bruk i helse- og omsorgstjenesten, utarbeidet veiledning til både innbyggere, helsepersonell og leverandører på sine nettsider, og la også til rette for flere videoløsninger på helsenorge.no.
Som representanten viser til, ble det i desember 2019 levert en utredningsrapport fra Direktoratet for E-helse, Statens legemiddelverk og Helsedirektoratet, som svar på oppdrag om digital hjemmeoppfølging i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023, Meld. St. 7 (2019-2020). Det ble her foreslått en rekke tiltak, herunder å beskrive nasjonale roller og ansvar for teknisk tilrettelegging for bruk av videokonsultasjon og etablering av et nasjonalt fagnettverk. Departementet var i dialog med aktørene om videre oppfølging av dette da pandemien brøt ut, men som følge av situasjonen ble det behov for å gjøre en ny vurdering av de anbefalte tiltakene. Helse- og omsorgsdepartementet har derfor bedt aktørene om å komme tilbake med en ny vurdering av hvordan arbeidet med å legge til rette for videokonsultasjon og digital hjemmeoppfølging bør innrettes. Dette arbeidet skal etter planen leveres til høsten og skal gjennomføres i tett dialog med tjenesten.
Gjennom pandemien har vi fått nyttige erfaringer med bruk av video i forbindelse med behandling og oppfølging av pasienter. Vi vil bygge videre på disse erfaringene i det videre arbeidet med å legge til rette for helhetlig samhandlingsarkitektur, tekniske løsninger og standarder som understøtter helhetlig samhandling på tvers av aktørene i helse- og omsorgssektoren.